24 viltulykker hver eneste dag

LEDER

Elgebestanden i Nord-Østerdal er i vekst, og med den følger utfordringer som påvirker både trafikksikkerhet og dyrevelferd.

Over 800 elg har blitt påkjørt de siste fem vintrene i områdert, og tiltak må til for å hindre flere ulykker. For landet under ett er tallene enorme, noe vi kommer tilbake til.

Nord-Østerdal – Røros Elgregion (NØRE) foreslår planmessig fôring av elg som et trafikksikkerhetstiltak for å redusere risikoen for viltpåkjørsler. Dette er et velment initiativ, men det er viktig å se på problemet fra flere vinkler.

NØREs fokuserte innsats på fôring er et skritt i riktig retning for å avverge elgpåkørsler og de tilhørende dyrelidelsene på kort sikt. Ved å etablere fôringsplasser i høyereliggende områder, håper de å forhindre elgen i å trekke ned til trafikkerte veier når matressursene blir knappere om vinteren. Samtidig er det avgjørende å anerkjenne den naturlige balansens rolle i økosystemet.

Her kommer ulven inn som en potensiell regulator av den forvokste elgbestanden. Hjort har nå overtatt rollen som det det største hjorteviltet, når det gjelder antall dyr som skytes. Spørsmålet er der for om ikke flere unaturlige store bestander bør desimeres?

Ulven, som en naturlig predator, kan bidra til å holde elgbestanden og andre bestander på et bærekraftig nivå. Dette naturlige samspillet kan ikke bare redusere antall elger som trekker nærmere menneskelig infrastruktur, men også fremme en sunnere elgstamme. Å legge til rette for en levedyktig ulvebestand kan dermed være en del av løsningen på den komplekse utfordringen med de enorme bestandene av elg og annet høstbart vilt. Man skal ikke kimse av at vekta på blant elg har gått ned senere år.

800 dyr påkjørt, nå skal det gjøres noe

Et helhetlig forvaltningsperspektiv bør derfor inkludere både kortsiktige tiltak som fôring og langsiktige løsninger som naturlig predasjon. Ved å kombinere disse strategiene kan vi sikre en bærekraftig balanse mellom elgebestanden og andre bestander, sikkerheten på veiene, og den biologiske mangfoldet.

Samtidig er alle som følger litt med, klar over at elgen har vokst seg til ufattelig store bestander mange steder i landet. Den norske elgbestanden har gjennomgått betydelige endringer de siste 20 årene. Fra begynnelsen av 1970-tallet, da det ble skutt rundt 6.000 elg årlig, har antallet økt dramatisk til mellom 30.000 og 40.000 felte elg per år siden årtusenskiftet. Denne økningen skyldes flere faktorer, inkludert fravær av naturlige rovdyr, målrettet jaktpolitikk, og endringer i skogsdrift som har påvirket elgens habitat.

Dette dokumenteres i en tidligere NINA-rapport: «Den norske elgbestanden har endret seg mye de siste 50 årene. Siden 1991 er det felt 30 000 – 40 000 elg per år, en økning fra omkring 6.000 individer på begynnelsen av 1970-tallet. Økningen i avskyting har vært mulig fordi bestanden har økt i antall og blitt mer produktiv. Det siste skyldes at vi ved innføringen av rettet avskytning på slutten av 1960-tallet i større grad valgte å spare produktive kyr. Dermed økte også andelen elgkyr i bestanden og flere fikk leve til høyproduktiv alder. Resultatet ble en elgbestand som tillot både en bestandsvekst og økende årlig avskytning på 1970- og 1980-tallet». I 2023 ble det skutt til sammen 26.000 elg.

Så er det også riktig at jaktutbyttet av elg har blitt bremset enkelte år, men samtidig har felling av hjort økt tilsvarende. Det vises også til «krakk» i enkelte bestander, som i Østfold. Likevel er det et voldsomt antall sammenstøt mellom biler og vilt.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert tall som viser omfanget av sammenstøt mellom vilt og kjøretøy i Norge. I jaktåret 2019/2020 ble nesten 8.600 hjortedyr, inkludert rådyr, elg, hjort og villrein, påkjørt av bil eller tog. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 24 viltpåkjørsler hver dag, ifølge SSB.

Trafikken er den vanligste dødsårsaken for disse dyrene, med 7.800 drept av biler og 800 av tog i samme periode.

Flest viltpåkjørsler skjer på fylkesveiene, hvor to tredjedeler av dyrene blir påkjørt. De resterende ulykkene fordeler seg på europaveier (14 prosent), riksveier (12 prosent), og kommunale veier (7 prosent).

I perioden fra 2018 til 2022 ble over 142.468 ville hjortedyr påkjørt på veier og jernbaner, med en økning i antallet hvert år, ifølge Statens Vegvesen. Dette understreker behovet for effektive tiltak for å redusere slike ulykker. Og en av dem må åpenbart være å få redusert de enorme bestandene av vilt her i landet.

Og da kan ulven bidra både til en reduksjon i antallet, samt sørge for at viltet kommer i bedre kondisjon.