Norske myndigheter åpner for å lagre makrellstørje levende i nøter før slakt, og legger med det opp til at storvilt fra havet skal holdes som produksjonsdyr i merd i opptil flere døgn før avliving.
Fiskeridirektoratet har nå satt av 30 tonn makrellstørje til «forskning og utvikling av levendelagring» i 2026. Ordningen innebærer at fisk som fanges med not skal overføres til transportmerd, fraktes til kysten og lagres i stasjonære merder før den slaktes. Direktoratet beskriver levendelagring som en måte å tilpasse seg krav til kvalitet og fiskevelferd, og samtidig kunne levere tunfisk til markedet over lengre tid.
I 2023 ble den første komplette operasjonen gjennomført i Norge, med fangst, overføring til transportmerd, transport inn til kysten og lagring i stasjonær merd. Myndighetene omtaler dette forsøket som et viktig skritt, men understreker at særlig avlivningsmetodikken fortsatt er en uløst nøkkelutfordring.
Fra vill rovfisk til merddyr
Levendelagring betyr at makrellstørjen ikke lenger bare er en villfisk som drepes på feltet, men et dyr som holdes i not eller merd frem til slakt. Fiskeridirektoratet beskriver at fisken skal restitueres for fangststress i merd før avliving, og at lagringen bør foregå i minimum ett døgn før slakt. Når avstanden til lagringslokalitet er stor eller været vanskelig, legger planen opp til at fisken kan slaktes direkte fra transportmerden etter at denne er ankret opp, som da fungerer som lagringsmerd.
Prosjektet skal også definere grenser for fôring og temperatur i merdene, og vurdere om fisken må fôres for å opprettholde kroppsvekt under oppholdet. Dermed beveger prosjektet seg inn i spørsmål som ligner ordinær akvakultur, men med en stor, migrerende rovfisk som normalt vandrer over store havområder.
Fiskevelferd som uavklart stridstema
Myndighetenes mål er å utvikle metoder for «human avliving med lavt stressnivå», og det er Havforskningsinstituttet som skal ha hovedansvaret for avlivingsprosedyrer i forsøkene. Direktoratet slår samtidig fast at nettopp human avliving av makrellstørje med minimalt stress er «et kritisk punkt» som fortsatt gjenstår for at levendelagring skal gi de påståtte gevinstene for fiskevelferd og kvalitet.
Planen legger opp til å utvikle protokoller for overvåking av velferd og kvalitet gjennom hele verdikjeden, fra fangst i not til slakt i merd. Samtidig er formålet med levendelagring også å spre råstoffet til markedet over tid og å øke lønnsomheten i fisket, fordi bedre kvalitet og jevnere leveranser kan gi høyere priser. Spenningen mellom økonomiske mål og dyrevelferd blir dermed en sentral konfliktlinje når det endelige regelverket skal utformes.
Internasjonale rammer og norsk rapportplikt
Norge har forhandlet fram en egen resolusjon i ICCAT, den internasjonale organisasjonen som forvalter atlantisk tunfisk. Resolusjon 25‑03 gir rammene for det norske pilotprosjektet og beskriver hvilke krav og forpliktelser som gjelder for levendelagring. Innen 2027 skal Norge legge fram en fullstendig rapport med funnene fra prosjektet for ICCATs vitenskapskomité, med sikte på å få på plass et permanent regelverk for levendelagring i norske farvann.
For å få delta i forsøkene i 2026 må fartøyene ha erfaring både med låssetting av pelagiske arter og med størjefiske, ha kapasitet til forskere om bord og bruke undervanns- og stereokamera for å dokumentere overføring og beregne lengde og vekt. Fangstfartøy og eventuelle støttefartøy må meldes inn til Fiskeridirektoratet innen 7. juni, fordi alle involverte fartøy skal rapporteres til ICCAT innen 10. juni.
Industriprosjekt med politiske konsekvenser
Norsk makrellstørjefiske har tradisjonelt hatt lav deltakelse de siste årene, blant annet på grunn av utfordringer med fangsteffektivitet, sesongbetont marked og lav pris på råstoff fra tradisjonell fangst. Pilotprosjektet for levendelagring presenteres som en mulig løsning: kontrollert avliving, jevnere leveranser og bedre utnyttelse av kvoten.
Hvordan slakting av stor, migrerende rovfisk i not og merd skal innpasses i norsk dyrevelferdslovgivning, er samtidig ikke avklart. I dag stiller norske myndigheter strenge krav til bedøving og avliving av dyr på slakteri, med eksplisitt begrunnelse i at dyret skal ha det så godt som mulig fram til det blir slaktet. For makrellstørje vil det kommende regelverket avgjøre i hvilken grad villfisk kan holdes innestengt i nøter før slakt – og hvor langt hensynet til fiskevelferd skal rekke når lønnsomhet og kvalitet står på spill.
