Det er 12 år siden forrige naturavtale, men i Montreal inngått en internasjonal avtale for å bevare naturen.
– Dette er naturavtalen som skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide som reaksjon på beslutningen.
Det er etter lange forhandlinger blant medlemslandene under konvensjonen for biologisk mangfold i Montreal at partene ble enige om en ny naturavtale.
Ifølge Barth Eide har Norge vært opptatt av en tydelig visjon om naturpositivitet og konkrete delmål om 100 prosent bærekraftig forvaltning og 30 prosent bevaring av land og hav innen 2030, knyttet til naturavtalen. Han opplyser i en pressemelding at Norge har fått gjennomslag for et progressivt gjennomføringssystem inspirert av Parisavtalen.
– Dette er en god julegave til klodens barn. I dag står verden sammen om å snu naturtapet og skape en klode der vi ikke lenger ødelegger livsgrunnlaget vårt. Det er jeg utrolig glad for, og dette skal vi bygge videre på, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i meldingen om naturavtalen.
Tre hovedspor
Han viser til at forhandlingene om natravtalen har jobbet langs tre hovedspor; avtalen, finansiering og naturens databank.
– Alle de tre forhandlingssporene måtte lykkes for at landene kunne bli enige om en naturavtale. Norge har derfor vært opptatt av å sikre et høyt ambisjonsnivå i rammeverket, samtidig som vi har inntatt en meglerrolle og argumentert for at alle må gi og ta for å få avtalen i havn, sier han i meldingen.
Klima- og miljødepartementet viser til at naturavtalen har et mål om at minst 30 prosent av land og hav på jorden skal bevares innen 2030. Målet er at all natur skal forvaltes bærekraftig. Avtalen handler også om at 30 prosent av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030.
Ikke helt fornøyd
Departementet er ikke helt fornøyd når det gjelder det klare målet for naturpositivitet som Norge har jobbet for i ny naturavtale. Gjennomførings-mekanismen er heller ikke så sterk som det Norge foreslo.
– Denne avtalen er ikke perfekt, men den er et stort skritt. Vi vet at den vil skjerpes fremover, og at den vil virke skjerpende på adferd. Mål virker skjerpende, og nå har vi tallfestede globale mål for naturens tilstand i 2030 og 2050. Dette vil myndigheter, næringsliv og befolkning over hele verden forholde seg til og strekke seg etter, sier Eide om naturavtalen.
