Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
I Porsangerfjorden har en ny digital milepæl blitt nådd: Havforskningsinstituttet har for første gang brukt en autonom undervannsfarkost til å observere kongekrabber.
Prosjektet kan føre til mer nøyaktig og bærekraftig overvåkning av krabbebestanden. Den autonome undervannsfarkosten «Triton» har vært på tokt i Porsangerfjorden for å teste en ny metode for krabbetelling. Med kameraer som tar tre bilder i sekundet, kan forskerne nå se krabbene i deres naturlige miljø uten å måtte hente dem opp fra havbunnen.
– For første gang har vi på tokt testet AUV til telling av krabber. Vi håper at denne nye teknologien skal kunne brukes inn i bestandsovervåkningen av krabbe, sier havforsker Cecilie Broms.
Effektivisering og miljøgevinst
Bruken av AUV-er kan redusere både kostnader og karbonavtrykket fra krabbetelling. Målet er å gjøre overvåkningen mer effektiv ved å la skip gjøre andre oppgaver mens AUV-ene opererer selvstendig.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Nå er vi helt avhengige av skip til dette, men på sikt ser vi for oss at vi kan utnytte tokttiden enda bedre, sier Broms.
Fremtidige muligheter med sonar
AUV-en er også utstyrt med sonar, som kan oppdage krabber på større avstander. Dette åpner for muligheten til å dekke større områder på havbunnen i fremtiden.
– Ved å bruke sonar kan vi kjøre høyere i vannsøylen med AUV-ene, og dermed potensielt dekke et større område på bunnen, sier Broms.
Data for fremtiden
NEMO-prosjektet, som står bak denne teknologiske utviklingen, har som mål å samle inn data som kan brukes til bestandsovervåkning og miljøovervåkning. Prosjektet er en del av Havforskningsinstituttets strategi for å implementere nye digitale metoder.
– Vi må kunne videreføre verdifulle tidsserier, som strekker seg langt tilbake i tid. I tillegg håper vi at de nye metodene på noen områder kan samle inn data som er enda bedre, sier Broms.
