Tirsdag 21. juli kl. 10 skulle NOAH og Foreningen Våre Rovdyr (FVR) møte i Oslo tingrett for å forsvare livet til den genetisk viktige ulven i Gausdal. Men mandag ettermiddag var ulven erklært død.
Organisasjonene retter sterkt kritikk mot både staten og rettsvesenet. Ved å tillate jakt frem til rettsmøtet, gjorde retten det i realiteten umulig å få prøvet saken.
– Det var en stor feil av Oslo tingrett å ikke stanse jakten før rettsmøtet. Å måtte forberede en sak mens jegere saumfarer skogene, er uholdbart. Dette viser at retten til å gå til sak for naturmangfoldet ikke er reell. Det er også svært kritikkverdig av staten å ikke stanse jakten i påvente av rettsmøtet. Det virker som om regjeringen ikke har ønsket å la retten vurdere vedtaket, men forsøkt å skyte ulven så fort som mulig, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.
Den genetisk viktige ulven var den eneste påviste ulven med F0-status i den skandinaviske ulvepopulasjonen. Det er ikke klart om Norge har konsultert Sverige før ulven ble vedtatt.
– Norge og Sverige har en overenskomst for å beskytte genetisk viktige ulver. Men vi vet ikke om Sverige er rådspurt før vedtaket. Denne ulven var ekstremt viktig ikke bare for den norske populasjonen, men for hele den skandinaviske populasjonen. I retten tirsdag skulle to av Norges fremste ulveforskere legge frem hvor viktig denne ulven var, sier Alette Sandvik, leder i Foreningen Våre Rovdyr.
Norge har et pågående brudd på Bernkonvensjonen på grunn av sin ulvepolitikk. I sin kommunikasjon med Bernkonvensjonen, har regjeringen forsvart sin politikk med at de har «høy prioritet» på å «forbedre den genetiske statusen» for ulvepopulasjonen. Den hevder at «dreping av genetisk viktige individer skal unngås så langt som mulig».
– Norge bryter nå Bernkonvensjonen gjennom en forvaltning som på alle måter presser de kritisk truede ulvene stadig hardere. Den «siste skansen» var påstanden om at genetisk viktige individer skal beskyttes. Overfor Bernkonvensjonen hevder regjeringen at de skal ha en plan for å beskytte disse ulvene, men i praksis viste det seg nå at det finnes ingen plan – det finnes bare skyting, uttaler Martinsen i NOAH.
– Vi kan ikke se at regjeringen følger sine egne løfter. Først besluttet regjeringen å flytte ulven, og fem dager etter vedtok de å skyte den, fordi de har blitt utsatt for press fra beitenæringen. Dette er ikke å strekke seg «så langt som mulig», sier Sandvik i Foreningen Våre Rovdyr.
