Klima- og miljødepartementet har åpnet for å felle ulv V1265 – som fauna.no har døpt «Mikko» – en av få gjenlevende ulver med sjeldne østlige gener. Aktivt rovdyrvern (ARV) mener vedtaket kan svekke en bestand som allerede ligger under målet.
Klima- og miljødepartementet vedtok 14. juli 2026 å tillate skadefelling av ulv V1265 i Innlandet. Aktivt Rovdyrvern (ARV) har klaget vedtaket inn til departementet og mener fellingen kan ramme en av de mest genetisk verdifulle ulvene i den skandinaviske bestanden.
Bærer gener ulvestammen trenger
Ulv V1265 er det ARV omtaler som et F0-individ, altså en ulv som selv har vandret inn fra øst og bærer arv fra den finsk-russiske bestanden. Slike gener regnes som avgjørende for å redusere innavlen i den sørskandinaviske ulvestammen, som i dag er sterkt preget av slektskap mellom dyrene. Departementet har selv pekt på at nettopp denne typen genetisk variasjon er nødvendig for bestandens fremtid, ifølge klagen fra ARV.
Organisasjonen viser til at 22 av 23 kjente genetisk viktige ulver i Norge er blitt skutt siden 1990-tallet. Ingen av dem har fått leve lenge nok til å oppfylle kravet om å reprodusere minst hvert fjerde år, som ifølge ARV er en forutsetning for at det lave bestandsmålet for ulv i det hele tatt skal kunne forsvares faglig.
Bestanden ligger under målet
Ifølge klagen er den norske ulvebestanden nå under det fastsatte bestandsmålet for første gang på elleve år, samtidig som innavlsgraden øker. ARV mener departementet dermed skulle ha lagt betydelig vekt på føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven paragraf 7, men i stedet har tillagt det mindre vekt uten faglig begrunnelse. Organisasjonen hevder også at departementet bryter paragraf 10 om samlet belastning, blant annet fordi det er seks år siden sist en genetisk verdifull ulv reproduserte i Norge, og fordi Sverige samtidig planlegger å redusere sin ulvebestand til 270 dyr. Et slikt kutt hos naboen vil, ifølge ARV, øke presset på hvert gjenværende genetisk viktige individ i Norge.
Ulv V1265 er ikke lokalisert
Vedtaket om skadefelling begrunnes med rundt 50 skader totalt, ti av dem det siste døgnet. Samtidig fremgår det av departementets eget vedtak at ulven ikke er lokalisert. ARV peker på at verken merking, flytting eller andre alternative tiltak er forsøkt, nettopp fordi dyret ikke er funnet. Organisasjonen mener dette ikke er en reell vurdering av alternativer, men et resultat av at sporingen ikke har lyktes, og etterlyser blant annet intensivert sporing, midlertidige gjerder rundt utsatte områder og bruk av drone eller helikopter for å lokalisere dyret før en eventuell felling.
En kvote laget for andre situasjoner
Region 5 har en stående skadefellingskvote på seks ulver i inneværende forvaltningsperiode. ARV understreker at kvoten er et virkemiddel for ordinære tilfeller, og ikke et grunnlag for å felle et individ som departementet selv har omtalt som unntatt fra felling. Organisasjonen mener det er en klar motstrid mellom departementets generelle føring om at genetisk verdifulle ulver skal skånes, og det konkrete vedtaket om å felle nettopp V1265.
Viser til Høyesterett og krever vedtaket opphevet
ARV viser til to høyesterettsdommer, HR-2020-2472-A og HR-2021-1975-A, som slår fast at vurderingen av skadefelling skal knyttes til den norske delbestanden, og at det må foreligge klar faglig dokumentasjon for at felling ikke svekker bestandens overlevelse. Organisasjonen trekker også frem en uttalelse fra førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i en pressemelding fra Økokrim, der han har omtalt de store rovdyrene i Norge som truet av utryddelse.
Som bakgrunn for alvoret viser ARV til Settenhannen, en genetisk verdifull ulv som forsvant sporløst i oktober 2025, og der bare ett til to av avkommene rakk å reprodusere før de også ble skutt. Dersom ulv V1265 også felles, mener organisasjonen at Norge mister den eneste påviste genetisk verdifulle ulven på flere år, og at bestandsmålet i så fall må økes betydelig for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser etter Bernkonvensjonen.
ARV krever at Klima- og miljødepartementet opphever vedtaket i sin helhet, og ber om oppsettende virkning i påvente av en ny behandling av saken.
