En av Europas mest sjeldne rovfugler er observert ytterst i Lofoten. Lammegribben er sett i Norge bare et fåtall ganger de siste tjue årene – men hvor kommer denne fuglen fra, og hvorfor er den her?
En lammegribb er ifølge NRK Nordland observert på Røst i Lofoten tirsdag 16. juni 2026. Det er en av svært få ganger arten er dokumentert i Norge de siste tjue årene, og den er ifølge NRK Nordland tidligere ikke kjent observert så langt nord.
Lammegribb, eller Gypaetus barbatus med det vitenskapelige navnet, er en av Europas mest særegne rovfugler. Den kan bli mellom 105 og 125 centimeter lang, med et vingespenn på opptil 2,75 meter og en vekt på mellom 4,5 og 7 kilo. Fuglen kjennetegnes av en lang, kileformet stjert, et nesten ørnelignende hode og en svart «bart» under nebbet. Øyet er rødt med lys iris.
Sjelden gjest med lang reise bak seg
Før observasjonen på Røst er lammegribb sikkert registrert i Norge bare et fåtall ganger. Den første dokumenterte observasjonen var en ung fugl på Utsira i Rogaland 13. juni 2003. Deretter gikk det nesten tjue år før arten igjen ble bekreftet i landet.
I 2022 startet det som skulle bli en lang reise for ett enkelt individ. Fuglen ble først sett i Skagen i Danmark i juni samme år, før den dukket opp i Värmland i Sverige bare noen dager senere. I august 2022 ble den oppdaget på Jæren i Rogaland. Gjennom høsten samme år beveget den seg mellom flere lokaliteter på Jæren og i Dalane, med en avstikker til Kristiansand i september.
Fuglen lot seg ikke spore i lang tid etter dette, før den ble registrert igjen i Hjelmeland i Rogaland i januar 2024. Den har også vært innom Hitra i Trøndelag, og i mai 2024 ble den på nytt sett i Lund i Rogaland.
Det er en mulig observasjon i Herøy i Møre og Romsdal i 2023, men denne observasjonen er litt usikker. BirdLife Norge har plassert denne lammegribben i en kategori for fugler som antas å stamme fra fangenskap. Samtidig påpeker organisasjonen at mangelen på ringmerking, sammen med slitasjen på fjærene, tyder på at fuglen kan være klekket i naturen – mest sannsynlig i Alpene.
En fugl som lever av bein
Lammegribb har et av de mest spesialiserte kostholdene i fugleverdenen. Den lever nesten utelukkende av bein og beinrester fra døde hovdyr og andre mellomstore eller store pattedyr. Magesyren er så sterk at den kan bryte ned både bein og marg.
For å komme til maten bruker fuglen en bestemt teknikk: den løfter store knokler høyt opp i luften og slipper dem ned mot stein, slik at de knuses i mindre, spiselige biter. Denne atferden er godt dokumentert i fjellområder i både Europa og Asia.
Navnet har gitt arten et rykte som lammedreper, men ifølge moderne artsomtaler finnes det ingen dokumenterte tilfeller av at lammegribb har angrepet friske lam. Dietten består av åtsel og bein, ikke levende dyr.
Et annet særtrekk er fargen på fjærdrakten. Vingene og ryggen er mørk brun-grå, mens hode og underside er lys til rustoransje. Den sterke rustfargen er ikke naturlig, men kommer av at fuglen aktivt farger sine egentlig hvite fjær ved å bade i jernholdig slam, visstnok.
Fra utryddet til reintrodusert
Lammegribb lever normalt i høye fjellområder i Sør-Europa, som Pyreneene, Alpene, Korsika og Kreta, samt i Kaukasus, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og fjellområder i Øst- og Sør-Afrika. I Europa ligger de typiske hekkeområdene mellom 1000 og 2500 meter over havet, men i Himalaya er arten registrert over 7000 meter over havet.
I Alpene ble lammegribb utryddet tidlig på 1900-tallet. Arten er siden reintrodusert gjennom omfattende utsettingsprogrammer, og bestanden der vokser nå igjen, med minst seksti par og flere titalls unger hvert år.
Globalt er lammegribb kategorisert som nær truet på IUCNs rødliste, med bestander i tilbakegang i flere områder.
Arten er også seinmoden. Det kan ta mellom sju og ti år før en lammegribb begynner å hekke, og fuglen kan leve i 25 år eller mer. I Europa legger den normalt ett til to egg midtvinters, mellom desember og februar, med en rugetid på rundt 53 til 58 dager. Som regel overlever bare én unge, som forlater reiret etter mellom 106 og 130 dager.
At denne fuglen nå er sett så langt nord som Røst, ytterst i Lofoten, viser hvor langt et enkelt individ kan bevege seg på få år – fra fjellene i Sør-Europa, via Skandinavia, til en øy ved kanten av Norskehavet.
_Goldau.jpg){kind=link}