Ny rapport forteller om finnenes holdninger til økende ulvebestand.
Selv om ulvebestanden i Finland er økende, har folk fortsatt et godt forhold til dette rovdyret. En fersk undersøkelse blant 2000 respondenter i Finland viser at det også i dette landet er skillelinjer, men flere finner er for tiltak som kan forebygge skader.
Den nye rapporten fra SusiLIFE-prosjektet viser at folks opplevelser av ulv har endret seg lite siden 2020. Mens frykt og skepsis fortsatt er framtredende, er det også merkbare nyanser.
Undersøkelsen forteller en historie om stabilitet mer enn dramatikk. Rundt en tredjedel av befolkningen beskriver møtet med en ulv som en opplevelse, og selv om frykten fortsatt er der, har troen på ulvens uforutsigbarhet svekket seg noe.
Ulv og dagliglivet
Ulvens innvirkning på menneskers aktiviteter i naturen har blitt mindre de siste årene. Likevel er bekymringen høy blant viktige grupper som friluftsentusiaster, dyreeiere og bønder. Omtrent 178.000 friluftsentusiaster rapporterer bekymringer, sammen med hundretusener av dyreeiere som fortsatt ser på ulv som en trussel, ifølge undersøkelsen.
– Troen på tiltak som lyd- og lysavskrekkere har svekket seg betydelig, heter det rapportens sammendrag, som peker på behovet for mer effektive løsninger.
Samtidig ser flere ut til å akseptere skadeforebygging som et viktig tiltak. Omtrent halvparten av respondentene mener at dette arbeidet har gått i en bedre retning de siste årene.
Ulovlig jakt og jaktreguleringer
– Selv om det er mer støtte enn motstand mot bevaring av ulve, har aksepten av ulovlig ulvejakt holdt seg uendret, og mange håper på mer lovlig jakt. Dette forklares delvis med økningen i ulvebestanden og skadene og de begrensede mulighetene for ulvejakt, heter det videre i rapporten.
EUs strenge reguleringer gjør det vanskelig å tilpasse ulveforvaltningen til lokale forhold, vises det til. Den lokale innflytelsen oppleves som for svak, og mange peker på at myndighetene og viltforvaltningen må spille en viktigere rolle.
Aksepten for ulovlig jakt har derimot forblitt uendret, noe som understreker spenningene mellom ulike interesser.
Veien videre for ulveforvaltningen
Rapporten tegner et bilde av stabile holdninger, men viser også at det finnes et potensial for større forståelse mellom bevaringsinteresser og de som opplever ulven som en trussel.
Rapporten viser at antall ulverevir i Finland har økt fra 43–49 i 2020 til 59–64 i 2024. Det tilsvarer mellom 277–321 ulver i Finland i mars 2024.
Finlands Jäger Förbund skriver på sine nettsider at de mener ulvebestanden kan komme opp i over 500 dyr. De viser dessuten til at cirka halparten av hundeeiere ser på ulven som en trussel mot hundene deres. De viser dessuten til at antall registrerte ulveangrep har økt fra 34 i 2018, til 64 i 2023.
De fleste som deltok i den finske undersøkelsen bodde i kommuner som har hatt ulveobservasjoner det siste året.
– Dersom man regner med hvalpene som ble fådd våren 2024, kan ulvenes antall i Finland ha kommet over 500 dyr, skriver Finlands Jägarförbund på sine nettsider. Forbundet argumenterer for at Finland bør gjøre som Sverige, å starte jakt på ulv når bestanden når et nivå. I Sverige ligger dette nivået på 300 ulver, viser de til.






