Steiner stablet i en varde, en kvist brukket av, et bål tent på feil sted. Små valg på tur kan sette spor som varer langt lenger enn turen selv – uten at du merker det.
Sporløs ferdsel handler om noe de fleste av oss aldri tenker over: at måten vi bruker naturen på, setter spor som blir liggende lenge etter at vi selv har reist hjem. Statsforvalteren i Nordland har nå samlet sju enkle prinsipper som skal gjøre det lettere å ferdes ute uten å skade det vi kom for å oppleve.
Allemannsretten gir alle i Norge rett til å ferdes fritt i naturen, oppholde seg der og høste av den – helt gratis. Men med den retten følger også et ansvar, både for naturen selv og for andre som vil ha samme opplevelse etter deg. Prinsippene for sporløs ferdsel er hentet fra det internasjonale konseptet The 7 Principles, og er tilpasset norske forhold.
Planlegg før du drar
Det første og kanskje viktigste rådet handler om forberedelser. Å sette seg inn i området på forhånd, sjekke værmelding og være forberedt på det uforutsette reduserer både risikoen for uhell og belastningen på naturen. Statsforvalteren anbefaler også å reise i mindre grupper og legge turen til tidspunkter med færre folk.
Hvor du går, betyr noe
Ikke all natur tåler like mye. Områder med stein og grus tåler ferdsel bedre enn våte myrer og sårbar vegetasjon, og etablerte stier og faste leirplasser er derfor et tryggere valg enn å trå seg fram gjennom urørt terreng. I helt uberørte områder er rådet det motsatte: spre ferdselen, slik at det ikke oppstår nye stier og leirplasser der det ikke fantes noen fra før.
Søppelet følger deg hjem
Det høres opplagt ut, men avfall på avveie kan få større konsekvenser enn man skulle tro. Alt søppel skal tas med tilbake, og leirplassen bør sjekkes nøye før man drar videre. Også menneskelig avføring har sine regler: den bør graves ned i et hull på rundt 15 centimeter, helst 50 meter fra sti eller rasteplass og 100 til 150 meter fra vann og vassdrag.
Vardene som ikke burde vært der
Et av de mest konkrete rådene handler om noe mange turgåere gjør uten å tenke seg om: å stable steiner til en varde. De siste årene har dette blitt en utbredt aktivitet i norsk natur, men Statsforvalteren peker på at det kan påvirke landskapet og skade kulturminner. Prinsippet er enkelt: stein, planter og andre funn bør ligge akkurat der de ble funnet.
Bålet som kan koste mer enn det gir
Bål oppleves som en selvfølgelig del av friluftslivet, men det setter også spor som kan bli varige. Mange populære turområder bærer preg av år med brenning og stadig behov for mer ved. Det er dessuten bålforbud i Norge mellom 15. april og 15. september. Statsforvalteren anbefaler å holde bålet lite, bruke tørre kvister fra bakken – men ikke tørrfuru, som er viktig levested for fugler og insekter – og alltid slukke bålet grundig før man forlater stedet.
Dyrenes hjem, ikke vårt lekeplass
Naturen er dyrenes leveområde, og prinsippet om sporløs ferdsel gjelder også hvordan vi opptrer overfor dem. Rådet er å observere dyr på avstand, holde kontroll på egne kjæledyr og unngå å forstyrre dyr i sårbare perioder som paring og hekking.
Andres tur teller også
Til sist handler sporløs ferdsel om hensynet til andre mennesker i naturen. Støy, løse kjæledyr og synlige skader på naturen kan ødelegge opplevelsen for dem som kommer etter. I Norge skal telting i utmark skje minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte, mens telting på innmark krever tillatelse fra grunneier. Flere steder gjelder også egne lokale regler.
Til sammen er de sju prinsippene en påminnelse om at friluftsliv ikke bare handler om egen opplevelse, men om hvordan naturen og andre mennesker har det etter at man selv har reist videre.
