28 sauer og lam er funnet døde eller skadet i fjellet i Vestre Gausdal den siste uken. Bøndene som eier dyrene har bedt om å få felle ulven som antas å stå bak. Svaret de har fått er nei – fordi dyret kan være genetisk viktig for den sørskandinaviske ulvebestanden. Nå vurderer bøndene å omgå myndighetene og hente inn jegere selv.
– Vi har kommet dit at vi må begynne å vurdere nødvergeretten og bruke den selv ved å leie inn jegere. Det har vi alvorlig begynt å tenke på, sier sauebonde Helge Nordlien, som representerer de rammede saueeierne, til NRK.
I forrige uke ble ni døde sauer funnet på fjellet. Mandag denne uken hadde tallet steget til 28 døde og skadde dyr fordelt på flere bruk. Noen sauer ble avlivet på stedet, andre lå igjen skadet og måtte avlives i etterkant.
Statsforvalteren har foreløpig ikke gitt fellingstillatelse. Årsaken er at myndighetene mistenker at ulven som er observert i området, er et individ med stor genetisk verdi for den lille norske bestanden.
DNA-svar avgjør
Klima- og miljødepartementet bekrefter overfor NRK at det er kjent en genetisk viktig ulv på vandring i distriktet.
– Det er derfor ønskelig med hasteanalyser av innsamlet DNA for å finne ut hvilken ulv dette dreier seg om, sier statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) til NRK.
Statens naturoppsyn har undersøkt kadavrene og tatt spyttprøver fra bittmerkene. Svaret på DNA-testene ventes i løpet av noen dager, og det er dette svaret som avgjør om ulven kan felles.
Hansen begrunner ventetiden med at den sørskandinaviske ulvebestanden er liten og grunnlagt av få individer, noe som gjør innavl til et alvorlig problem.
– Uten jevnlig innvandring av slike individer ville alternativet vært at ulvebestanden måtte vært på langt større enn dagens nivå for å sikre bestandens overlevelse, sier han til NRK.
Bøndene mener ulven bør merkes, ikke fredes
Nordlien mener resonnementet i praksis freder enhver ulv som angriper beitedyr, så lenge det finnes en mulighet for at den er genetisk viktig.
– Vi har full forståelse for at det skal være en genetisk viktig ulv. Da må myndighetene ta vare på den ulven. Da må de få merka den genetiske ulven, sier han til NRK.
Han bekrefter at bøndene alt har begynt forberedelsene til å ta saken i egne hender.
– Vi nærmer oss det nå ja. Vi har allerede begynt å ordne med skjemaer for nødverge, så vi kan bruke jegere som kan opptre på vegne av oss dyreeiere. Det kan vi være i gang med nok så raskt, sier Nordlien til NRK.
Nødvergeretten gir dyreeiere adgang til å avlive rovdyr som angriper husdyr der og da, uten forhåndstillatelse. Å leie inn jegere for å oppsøke og felle en bestemt ulv i etterkant, uten fellingstillatelse fra Statsforvalteren, er noe annet – og vil kunne være ulovlig jakt på en fredet art.
Bondelaget og Vedum krever handling
Camilla Rostad i Innlandet Bondelag sier til NRK at det er usikkert hvor ulven befinner seg nå, og at frykten for nye angrep er stor blant beitebrukerne i området.
– Det er et alvorlig brudd på både dyrevelferd og menneskevelferd, sier Rostad til NRK.
Hun peker på rovviltforliket, som slår fast at det ikke skal være ynglende rovdyr i beiteprioriterte områder.
– Vi har et rovdyrforlik som sier at vi ikke skal ha rovdyr i beiteprioritert område. Og det har vi nå, så blir vi gitt avslag på avslag. Det er en helt uholdbar situasjon, sier hun til NRK.
Også stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte opp i Gausdal denne uken for å høre bøndenes bekymringer.
– Det gjør inntrykk fordi den enkelte bonden blir så hjelpeløs mot det store samfunnet, sa Vedum til NRK, og mener Statsforvalteren ikke bør kunne avslå felling av ulv som går inn i beiteprioriterte områder.
– Den skaper så mye uro, dreper mange dyr og skaper mye lidelse. Derfor bør den tas ut så raskt som mulig, sa han.
Saken illustrerer en spenning som går igjen i norsk rovdyrforvaltning: bevaringen av en liten, innavlstruet ulvebestand veies mot beitenæringens tap og den enkelte bondens opplevelse av å stå alene mot et regelverk som ikke beveger seg like raskt som ulven selv.
Kilder: Sitater og opplysninger i denne saken er hentet fra NRKs dekning, ved journalistene Malin Therese Strand, Anders Bakkerud Larsen og Amund Rotbakken-Gundersen, publisert 7. juli 2026.
