I Kvænangen i Troms er bjørn observert midt i kalvingstida til reinen.
Reinbeitedistriktet ba om å få felle dyret. Nå er svaret klart fra Statsforvalteren – og det handler om hvor mange bjørner som faktisk finnes i Troms.
I Kvænangen er bjørn observert midt i kalvingstida til reinen. Reinbeitedistriktet ba om å få felle dyret. Nå er svaret klart fra Statsforvalteren – og det handler om hvor mange bjørner som faktisk finnes i Troms.
I midten av juni ble en brunbjørn dokumentert to ganger i Baddereide i Kvænangen kommune, et område reinbeitedistrikt 33 Spalca bruker til kalving og tidlig sommerbeite. Statens naturoppsyn bekreftet observasjonene. Reinflokken endret kurs og ble presset inn i dårligere beiteområder, ifølge distriktets egen søknad til Statsforvalteren.
Ti dager senere kom svaret: nei.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark avslår søknaden om skadefelling av brunbjørn, med henvisning til naturmangfoldloven og rovviltforskriften. Vedtaket er datert 30. juni, og kan ankes til Miljødirektoratet innen tre uker.
Ingen dokumenterte tap
Reinbeitedistriktet hadde satt inn ekstra gjeting på eget initiativ, og fått tilskudd til økt tilsyn fra Statsforvalteren tidligere i sesongen. Distriktet mente likevel tiltaket ikke holdt, og pekte på at den ekstraordinære gjetingen var ressurskrevende samtidig som risikoen for skader på kalv fortsatt var høy.
Statsforvalteren er ikke uenig i at det kan oppstå skader dersom bjørnen blir værende i området over tid. Men per dags dato finnes det ingen dokumentasjon på at rein faktisk har gått tapt. Etaten konkluderer med at det ikke er en akutt og pågående tapssituasjon, og viser til at perioden rett etter kalving – den mest kritiske for tap til bjørn – nå går mot slutten for de fleste reinflokkene.
Et tidligere avslag på søknad om mer tilsynsstøtte ble også fattet av samme grunn: Statsforvalteren vurderte at det ikke kunne legges til grunn at rein ble tapt til bjørn der og da.
Et fylke med svært få bjørner
Bak avslaget ligger tall som sier noe om hvor tynt bjørnebestanden faktisk er i nord. Ifølge NINA-rapport 2760, den nasjonale DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn, ble det i 2025 registrert 185 bjørner i hele Norge. I Troms ble det registrert fem – to hunner og tre hanner.
Det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn er 13 årlige kull. I Troms og Finnmark samlet, region 8, er målet seks kull årlig. I 2025 ble det beregnet at det ble født 3,4 kull i regionen – under bestandsmålet.
En del av forklaringen finnes på den andre siden av grensen. De siste årene har Sverige hatt hardere beskatning av sin brunbjørnbestand, med skadefellinger fra helikopter og snøskuter om våren og rekordhøye jaktkvoter om høsten. Dette har trolig bidratt til at færre bjørner vandrer inn i Norge fra Sverige enn tidligere, ifølge NINA-rapporten. Bare fra Innset og tolv mil inn i Sverige er 14 bjørner felt på skadefelling siden 2022.
Kvote uten uttak
Rovviltnemnda i region 8 har satt en kvote for betinget skadefelling av brunbjørn på seks dyr i Troms og Finnmark, inkludert samarbeidsområdet med Nordland. Kvoten gjelder fra 1. juni 2026 til midten av februar neste år. Per 22. juni var ingen av disse seks bjørnene felt.
Statsforvalteren peker på at området der bjørnen er observert er klassifisert som B-område for bjørn – altså et område hvor arten skal kunne oppholde seg, i motsetning til A-områder som er prioritert for beitedyr. Den todelte målsetningen i norsk rovviltpolitikk, fastsatt i rovviltforliket fra 2004, skal både dempe konflikten mellom rovdyr og beitenæring og sikre overlevelsen til de store rovviltartene.
I sin vurdering legger Statsforvalteren vekt på at økt tilstedeværelse av folk i området kan få bjørnen til selv å trekke videre, til steder med mindre konflikt med reindrifta. Om det skjer, gjenstår å se. Inntil videre er det reinflokken som har flyttet seg – ikke bjørnen.
