Allemannsretten gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge, uavhengig av hvem som eier grunnen. Retten er nedfelt i friluftsloven av 1957 og regnes som en av de eldste rettstradisjonene i norsk kultur.
Skillet mellom utmark og innmark er grunnleggende. Utmark er skog, fjell, myr, hei og strand – områder som ikke er i aktiv bruk som tomt, hage, dyrket mark eller lignende. I utmark kan du ferdes fritt til fots, på ski og til vanns. Innmark er privat sone: hager, gårdsplasser, jorder i vekstsesong og områder i umiddelbar tilknytning til bolighus. Her gjelder ikke allemannsretten.
Ferdsel
Du kan gå, løpe, sykle på stier og ferdes på ski i utmarka hele året. Fra 15. april til 15. august er det likevel forbudt å ri eller sykle i utmark uten grunneiers tillatelse, for å beskytte grunnen og vegetasjonen i vårløsningen. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt og reguleres av en egen lov.
Telting
Du kan slå opp telt i utmarka, men ikke nærmere enn 150 meter fra nærmeste bebodd hus eller hytte uten eierens samtykke. Overnatter du mer enn to døgn på samme sted, bør du spørre grunneieren. I fjellet og i områder langt fra bebyggelse er det friere adgang.
Bading og båtliv
Du kan bade fra land og fra båt i sjø, innsjø og elv. Du kan også fortøye båten midlertidig og gå i land for kortere opphold, men ikke slå leir på privat strandeiendom uten tillatelse.
Bål
Det er forbudt å gjøre opp ild i eller nær skog i perioden 15. april til 15. september. Utenfor denne perioden kan du tenne bål, men du har alltid ansvar for at det ikke oppstår brann. Kommunen kan innføre utvidede forbud i tørkeperioder.
Plukking
Du kan plukke bær, sopp og ville blomster til eget bruk i utmarka. Planting, hogst og annet som skader grunnen eller vegetasjonen, er ikke tillatt.
Hund
Hunden skal holdes i bånd fra 1. april til høsten. Utenfor denne perioden kan hunden gå løs i utmark, men du er ansvarlig for at den ikke jager eller skader dyr og fugler. I enkelte verneområder gjelder strengere regler hele året.
Hensynsplikten
Allemannsretten forutsetter at du viser hensyn – til naturen, til grunneieren og til andre som bruker området. Du skal ikke skade vegetasjon, forstyrre dyreliv eller etterlate søppel. Retten til å bruke naturen følger alltid av plikten til å ta vare på den.
