Trønderske gauper overvåkes tettere enn noensinne.
Erfaringene fra et gaupeprosjekt på Nordmøre og i Trøndelag viser at forskerne både kan komme til å over- og underestimere antall familiegrupper av gaupe.
En omfattende evaluering av overvåkingen av gaupefamilier i Nordmøre og Trøndelag viser både styrker og svakheter i dagens metoder. Viltkameraer gir håp der snøen svikter, men kan datagrunnlaget forbedres?
Viltkamera endrer spillet
Gaupebestanden i Norge overvåkes årlig, hovedsakelig ved sporing på snø, innmeldte observasjoner og fotografier fra viltkameraer. Prosjektet i Nordmøre og Trøndelag, ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), setter søkelys på presisjonen i disse metodene. Over 50 strategisk plasserte viltkameraer har bidratt til en dypere forståelse av gaupenes bevegelser og antall.
Forskerne brukte flekkmønstre i pelsen til å identifisere individuelle gauper, noe som viste seg å være et effektivt supplement til den ordinære overvåkingen. Likevel avdekket de at eksisterende metoder som avstandskriterier kan både over- og underestimere antallet familiegrupper i visse situasjoner.
Når metodene spriker
Resultatene fra prosjektet viser at de to metodene for overvåking ikke alltid gir samme bilde. I den første vinteren 2021/22 stemte de godt overens og påviste tre familiegrupper, men i 2022/23 rapporterte viltkameraene to familiegrupper, mens avstandskriteriene kun fant én. Året etter viste metodene motsatt trend, med fire familiegrupper estimert av avstandskriteriene mot tre basert på flekkmønstre.
– Våre funn viser at antallet familiegrupper identifisert via flekkmønstre ikke alltid stemte overens med de offisielle estimatene fra Rovdata, sier John Odden, seniorforsker i NINA. Han forklarer at avstandskriteriene noen ganger førte til en forskjell på én familiegruppe lokalt, sier John Odden, seniorforsker i NINA – som likevel understreker at metodikken fungerer godt nasjonalt, selv om lokale avvik kan oppstå.
Gaupetetthet overrasker
En annen viktig innsikt fra prosjektet er måling av antall gauper og deres tetthet i området. Gaupetettheten varierte fra 4,7 individer per 1 000 km² i 2021 til 1,8 i 2022 og 3,1 i 2023.
– Dette er tettheter som er lavere enn mange områder i Sør-Europa, men høyere sammenlignet med mange andre områder i Norge. På Tingvollhalvøya ble tre hunngauper registrert i et område på 450 km². Dette kan tyde på at hunngaupene i området benytter små leveområder sammenlignet med hunngauper i mange andre områder i Skandinavia, forklarer Odden.






