Fauna retter i lederspalten 23. juli en pekefinger mot Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Bakgrunnen er en kronikk vi har skrevet om årsakene til nødvendige reguleringer av laksefisket. Fauna mener at vi alltid leter etter syndebukker, og ikke tar noe ansvar selv. Det er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.
Av Informasjonssjef Line Lillebø Osfoss, Norges Jeger- og Fiskerforbund
Fauna skriver at «en troverdig naturorganisasjon må klare to tanker samtidig. Den må kunne kreve kraftige tiltak mot oppdrettsnæringen, samtidig som den erkjenner at også jakt og fiske må tilpasses naturens tålegrenser. Den må kunne kritisere myndighetene uten å fremstille egne medlemmer som passive tilskuer.»
I kjernen av vårt virke ligger balansen mellom å være kunnskapsleverandører for ansvarlig utøvelse av jakt og fiske og samtidig ta tak i rotårsakene dersom grunnlaget for utøvelsen trues. Det NJFF gjør i vår kronikk, er å påpeke de faktiske årsakene til at bestandene av anadrom laksefisk er sterkt redusert og at fisket dermed reguleres bort.
Det gjør ikke NJFF til passive tilskuere. Tvert imot er vi aktive bidragsytere ved å akseptere og rette oss etter reguleringer innen både fiske og jakt. Man skal lete lenge etter å finne eksempler på noe annet. Vi setter selvfølgelig som krav at reguleringene skal være kunnskapsbaserte, men vår holdning er alltid at jakt og fiske kun skal gjøres på bestander av vilt og fisk som tåler det. Vi både støtter opp under og informerer om hvilke kvoter og begrensninger som gjelder, og kritiserer svært sjelden forvaltningen som tar disse beslutningene så fremt vi mener dette gjøres på et godt faglig grunnlag.
Jakt og fiske er nøye regulert i Norge. Det er bra, og nettopp derfor er det faktisk ikke jegere og fiskere som skaper naturkrisen. Vår aktivitet tilpasses hvilken belastning som påføres naturen ellers. Jegere og fiskere er engasjerte forkjempere for at bestandene av vilt og fisk ikke overbelastes – vi vil aldri fiske opp den siste fisken eller skyte den siste rypa. Det ville satt et endelig punktum for fremtidige generasjoners mulighet til å høste av naturen, og vi vil selvfølgelig kjempe for at vi aldri kommer dit.
Vi erkjenner altså fullt ut at jakt og fiske må tilpasses naturens tålegrenser, som Fauna skriver. Samtidig er vi en interesseorganisasjon for jegere og fiskere. Vi skal ivareta deres interesser. Vår visjon er «Jakt- og fiskeglede til alle – for alltid». I dette ligger det et evighetsperspektiv. Vi hadde ikke gjort jobben vår dersom vi ikke hadde pekt på og engasjert oss i utenforliggende, menneske- og samfunnsskapte aktiviteter som utgjør den samlede belastningen på naturgrunnlaget.
Vi må kunne kritisere det som truer naturen og grunnlaget for å utøve våre aktiviteter uten å bli beskyldt for å toe våre hender ved å peke på alle andre. Og dersom helheten i vårt engasjement ikke har kommet tydelig frem, må vi simpelthen bli bedre til å kommunisere dette.
