For første gang på flere år besluttet Miljødirektoratet i 2024 å redusere moskusbestanden på Dovrefjell. Konflikter med mennesker og frykt for sykdom tvinger frem drastiske tiltak.
Moskusbestanden på Dovrefjell har de siste årene vokst betydelig, og før kalvingen i 2024 ble antallet dyr anslått til rundt 190. Etter kalvingen våren 2024 forventet man at bestanden ville stige til mellom 260 og 280 individer. Dette er langt over målet om en vinterbestand på maksimalt 200 dyr, som er satt for å sikre en bærekraftig balanse mellom dyrene, naturen og menneskelige interesser.
Ifølge Miljødirektoratet er det særlig utvandrende moskus som skaper utfordringer. Det går fram av beslutningen fra direktoratet i begynnelsen av mars 2024. Når dyrene beveger seg utenfor kjerneområdet på 340 kvadratkilometer, som dekker deler av Lesja, Dovre og Oppdal kommuner, oppstår ofte konflikter med mennesker. Dette kan inkludere farlige situasjoner langs veier og jernbaner, samt problemer for landbruket.
Konflikter prioriteres foran naturlig utvikling
Forvaltningsplanen for moskus legger vekt på at bestanden skal utvikle seg mest mulig naturlig innenfor kjerneområdet, men dette må vike når konflikter oppstår. Miljødirektoratet har derfor gitt Statens naturoppsyn et stående oppdrag om å fjerne utvandrende eller konfliktskapende individer raskt og effektivt.
– Målet om å redusere konflikter veier tyngre enn ønsket om naturlig kjønns- og aldersstruktur i bestanden, uttalte Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet i et vedtak som moskus til Statsforvalteren i Trøndelag i mars 2024.
Tiltaket er også ment å redusere risikoen for sykdomsutbrudd, som øker når populasjonen blir for tett. Veterinærinstituttet har anbefalt at vinterbestanden holdes på rundt 200 dyr for å minimere smittefare mellom flokkene og fra andre arter som sau.
Sykdom og smittefare en alvorlig trussel
Sykdomsutfordringer har tidligere vært en stor årsak til reduksjon i moskusbestanden. Selv om kalveoverlevelsen de siste årene har vært høy, øker risikoen for sykdom ved større populasjoner. Parasitter og andre smittestoffer sprer seg lettere når tettheten blant dyrene øker.
Veterinærinstituttet advarer også mot økt sannsynlighet for smitteoverføring fra sau til moskus ved større bestander. For å unngå slike problemer er det avgjørende at bestanden holdes på et nivå som både sikrer dyrenes helse og reduserer risikoen for konflikter med mennesker.
Effektive tiltak skal sikre balansen
For å håndtere utfordringene fikk Statens naturoppsyn ansvar for uttak av utvandrende moskus frem til høsten 2024. Dette ble gjennomført raskt og humant, samtidig som verdien av dyrene ivaretas best mulig.
Et stående oppdrag til Statens naturoppsyn kan sikre at uttak gjøres raskt, humant og til minst mulig sjenanse for allmennheten, samtidig som at ivaretakelse av verdien av dyra kan optimaliseres, opplyste seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet til den regionale statsforvalteren.






