Fagsjef i Norsk Friluftsliv, Hans Erik Lerkelund, deler sin bekymring over Norges økologiske fremtid etter avsløringer om omfattende naturinngrep.
I en kronikk publisert hos Altinget og på friluftslivs egne hjemmesider reflekterer han over manglende nasjonale rammer for naturforvaltning og konsekvensene av lokalpolitisk arealpress. På 1970-tallet innså en ung Hans Erik Lerkelund alvoret i menneskets påvirkning på naturen. I dag, som fagsjef i Norsk Friluftsliv, står han overfor en realitet der Norge har opplevd 44.000 naturinngrep fra 2017 til 2022.
Lerkelund sammenligner situasjonen med en hjemme-alene-fest uten tilsyn, der Stortinget og regjeringen har overlatt ansvaret for naturforvaltningen til kommunene.
Uten nasjonale rammer
Lerkelund kritiserer fraværet av nasjonale retningslinjer for naturforvaltning. Han mener at uten klare kjøreregler fra sentrale myndigheter, har kommunene fått frie tøyler til å forvalte arealer, noe som har ført til en ukontrollert «arealfest».
Verdier på avveie
Han trekker paralleller mellom en fest uten voksne og norsk naturforvaltning. Uten en plan for å beskytte naturverdier, og uten oversikt over disse, har kommunene vanskeligheter med å sette grenser for utbygging og arealbruk.
Sosialt press og arealpress
Lerkelund påpeker at kommunene, i kampen om å tiltrekke seg næringsliv og investeringer, ofte ofrer verdifulle naturområder. Dette sosiale presset fører til at kommunene konkurrerer om å ha den «beste festen», til skade for miljøet.
Uønskede konsekvenser
Han beskriver hvordan utbyggere og investorer med store løfter om arbeidsplasser kan være vanskelige å avvise for kommunene, selv når det går på bekostning av naturverdier. Lerkelund etterlyser en sterkere rolle for Statsforvalteren i å håndtere disse utfordringene.
Håp om opprydning
Til slutt reflekterer Lerkelund over sin tid som biolog på 90-tallet og de mange forsøkene på å beskytte naturen gjennom handlingsplaner og stortingsmeldinger. Han uttrykker håp om at regjeringens lovnad om en ny nasjonal handlingsplan for natur vil føre til reelle endringer. Lerkelund avslutter med et ønske om at myndighetene «kommer hjem fra hytta» og tar tak i problemene før det er for sent. Han frykter at uten en slik opprydning, vil «arealfesten» fortsette uendret.