Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Impregneringsmidler og lakselusmidler fra oppdrettsanlegg påvises i store mengder i sedimenter og sjøvann. En ny rapport viser at selv langt fra anleggene finnes stoffene i konsentrasjoner som kan skade marint liv
Fiskeoppdrett og notvaskerier slipper ut miljøgifter som sprer seg i havet. Ny forskning dokumenterer at stoffene finnes i farlige mengder også langt fra kilden. Norske fiskeoppdrett bruker kjemikalier for å beskytte nota og bekjempe lakselus. Nå viser målinger at flere av disse stoffene utgjør en trussel mot livet i havet.
Finner miljøgifter i alle sedimentprøver
Norsk institutt for vannforskning har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt hvordan stoffer fra notimpregnering og lakselusmidler sprer seg i naturen. Undersøkelsen er en del av Miljødirektoratets overvåkingsprogram for nye miljøgifter.
Forskerne samlet inn prøver av sjøvann, sedimenter, bunnlevende organismer og produksjonsfisk langs flere transekter. Målet var å kartlegge spredningen fra både fiskeoppdrettsanlegg og notvaskerier.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Resultatene viser at selv om konsentrasjonene av miljøskadelige stoffer blir lavere med økende avstand fra oppdrettsanleggene, sprer enkelte av dem seg langt. I flere områder finnes stoffene i slike mengder at de kan gi skadelige effekter på marint liv.
Nye kjemikalier erstatter kobber på nota
Oppdrettsnæringen har tradisjonelt brukt kobber som impregneringsmiddel på nota for å hindre at alger og andre organismer fester seg. Dette grunnstoffet samler seg opp i sedimentene på havbunnen og påvirker organismer som lever der negativt.
De siste årene har flere oppdrettsselskaper gått over til å bruke andre stoffer. Tralopyril og sinkpyrition har blitt populære alternativer til kobber. Disse stoffene skal hindre tilgroing og sikre bedre forhold for fisken i merdene.
Tralopyril i alle sedimentprøver
Nivas undersøkelse viser at stoffet tralopyril finnes i samtlige sedimentprøver som ble tatt. Forskerne observerer også en sammenheng mellom tralopyril og trifluoreddiksyre, som regnes som et mulig miljøskadelig PFAS-stoff.
I tillegg påviste forskerne høye konsentrasjoner av kobber og sink. Avlusingsmidlene emamektin benzoat, diflubenzuron og teflubenzuron ble også funnet i sedimentene.
Analyseresultatene tyder på en klar forbindelse mellom funn av avlusningsmidler i sediment og bruken av disse stoffene på oppdrettslokalitetene. Legemiddelet teflubenzuron dukket også opp i sediment nær anlegg som ikke har registrert bruk av dette stoffet.
Funnene gjør at forskerne mener det er nødvendig med videre oppfølging av problemet.
Godkjenner produkter med tralopyril
Miljødirektoratet har de siste årene godkjent flere impregneringsmidler som inneholder kobber og lave konsentrasjoner av tralopyril. Stoffet tralopyril fikk første gang godkjenning som antigroemiddel i 2014, men skal nå vurderes på nytt etter at nye retningslinjer og studier har kommet til.
I tillegg til produktene Miljødirektoratet har godkjent, er produkter med sinkpyrition tillatt på markedet. Dette gjelder fram til de er ferdig vurdert etter det felles europeiske regelverkets overgangsordning for biocider.
Disse produktene har ikke gjennomgått en risikovurdering i henhold til biocidforordningen. De kan inneholde tralopyril i høyere konsentrasjoner enn de godkjente produktene.
De fôrbaserte avlusningsmidlene som er undersøkt i studien, er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter.
