Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Impregneringsmidler og lakselusmidler fra oppdrettsanlegg påvises i store mengder i sedimenter og sjøvann. En ny rapport viser at selv langt fra anleggene finnes stoffene i konsentrasjoner som kan skade marint liv
Fiskeoppdrett og notvaskerier slipper ut miljøgifter som sprer seg i havet. Ny forskning dokumenterer at stoffene finnes i farlige mengder også langt fra kilden. Norske fiskeoppdrett bruker kjemikalier for å beskytte nota og bekjempe lakselus. Nå viser målinger at flere av disse stoffene utgjør en trussel mot livet i havet.
Finner miljøgifter i alle sedimentprøver
Norsk institutt for vannforskning har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt hvordan stoffer fra notimpregnering og lakselusmidler sprer seg i naturen. Undersøkelsen er en del av Miljødirektoratets overvåkingsprogram for nye miljøgifter.
Forskerne samlet inn prøver av sjøvann, sedimenter, bunnlevende organismer og produksjonsfisk langs flere transekter. Målet var å kartlegge spredningen fra både fiskeoppdrettsanlegg og notvaskerier.
Resultatene viser at selv om konsentrasjonene av miljøskadelige stoffer blir lavere med økende avstand fra oppdrettsanleggene, sprer enkelte av dem seg langt. I flere områder finnes stoffene i slike mengder at de kan gi skadelige effekter på marint liv.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Nye kjemikalier erstatter kobber på nota
Oppdrettsnæringen har tradisjonelt brukt kobber som impregneringsmiddel på nota for å hindre at alger og andre organismer fester seg. Dette grunnstoffet samler seg opp i sedimentene på havbunnen og påvirker organismer som lever der negativt.
De siste årene har flere oppdrettsselskaper gått over til å bruke andre stoffer. Tralopyril og sinkpyrition har blitt populære alternativer til kobber. Disse stoffene skal hindre tilgroing og sikre bedre forhold for fisken i merdene.
Tralopyril i alle sedimentprøver
Nivas undersøkelse viser at stoffet tralopyril finnes i samtlige sedimentprøver som ble tatt. Forskerne observerer også en sammenheng mellom tralopyril og trifluoreddiksyre, som regnes som et mulig miljøskadelig PFAS-stoff.
I tillegg påviste forskerne høye konsentrasjoner av kobber og sink. Avlusingsmidlene emamektin benzoat, diflubenzuron og teflubenzuron ble også funnet i sedimentene.
Analyseresultatene tyder på en klar forbindelse mellom funn av avlusningsmidler i sediment og bruken av disse stoffene på oppdrettslokalitetene. Legemiddelet teflubenzuron dukket også opp i sediment nær anlegg som ikke har registrert bruk av dette stoffet.
Funnene gjør at forskerne mener det er nødvendig med videre oppfølging av problemet.
Godkjenner produkter med tralopyril
Miljødirektoratet har de siste årene godkjent flere impregneringsmidler som inneholder kobber og lave konsentrasjoner av tralopyril. Stoffet tralopyril fikk første gang godkjenning som antigroemiddel i 2014, men skal nå vurderes på nytt etter at nye retningslinjer og studier har kommet til.
I tillegg til produktene Miljødirektoratet har godkjent, er produkter med sinkpyrition tillatt på markedet. Dette gjelder fram til de er ferdig vurdert etter det felles europeiske regelverkets overgangsordning for biocider.
Disse produktene har ikke gjennomgått en risikovurdering i henhold til biocidforordningen. De kan inneholde tralopyril i høyere konsentrasjoner enn de godkjente produktene.
De fôrbaserte avlusningsmidlene som er undersøkt i studien, er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter.
