Klima- og miljødepartementet har revidert rundskrivet som styrer når staten kan stoppe kommunale utbyggingsplaner. De nye retningslinjene gjør det klarere for miljømyndighetene når de kan si nei til prosjekter som kan skade klima og miljø.
Regjeringen har 26. mai 2025 sendt ut en revidert versjon av rundskriv T-2/16 som gir miljøforvaltningen klarere retningslinjer for når de kan fremme innsigelse mot kommunale arealplaner. Det reviderte rundskrivet skal bidra til en mer enhetlig praksis og gi større forutsigbarhet for kommunal arealplanlegging.
Rundskrivet klargjør hva som regnes som spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning på klima- og miljøområdet. Miljøforvaltningen skal nå vurdere innsigelse når planforslag kan medføre middels negativ konsekvens for klimagassutslipp, uavhengig av kilde til utslipp.
Nullvekstmålet får større betydning
For byområder med byvekstavtaler eller belønningsavtaler skal miljømyndighetene vurdere innsigelse dersom nullvekstmålet for personbiltransport ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Dette gjelder områder hvor det er inngått avtaler om kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Rundskrivet understreker at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk. Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange i disse områdene.
Skjerpede krav til naturmangfold
De nye retningslinjene inneholder omfattende bestemmelser om vern av naturmangfold. Innsigelse skal vurderes når planforslag kan komme i konflikt med truede naturtyper, prioriterte arter og viktige økologiske funksjonsområder.
Særlig viktig er bestemmelsene om villrein, hvor det skal være en høy terskel for inngrep i villreinens leveområder. Målet om en helhetlig og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet får nå større betydning i planprosessene.
Kulturminner og landskap
Rundskrivet skjerper også kravene til vern av kulturminner og kulturmiljøer. Innsigelse skal vurderes når planforslag kan komme i konflikt med fredede kulturminner, kulturmiljøer av nasjonal interesse og verdensarvområdene.
De åtte norske verdensarvområdene får særlig beskyttelse, inkludert Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Vestnorsk fjordlandskap. Alle kulturminner, kulturmiljøer og naturområder med verdensarvstatus skal ivaretas.
Vannmiljø og strandsone
Nye bestemmelser om vannmiljø krever at planforslag ikke kommer i konflikt med miljømålene i godkjente regionale vannforvaltningsplaner. Kommunene må også ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskap langs sjø og vassdrag.
Rundskrivet presiserer at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs bredden av vassdrag. Dette følger av kravene i vannressursloven.
Tidlig medvirkning viktig
Departementet understreker at innsigelsesmyndighetene på miljøområdet skal delta aktivt tidlig i planprosessene med kunnskap og veiledning. Dette skal legge til rette for at planmyndigheten best mulig kan ivareta nasjonale og vesentlige regionale verdier og at innsigelse unngås.
Informasjon som er relevant for å kunne ta stilling til eventuell innsigelse senere i prosessen må etterspørres så tidlig som mulig. Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget skal bistå planmyndigheten med eksisterende miljøkunnskap.






