Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Norsk industri oppnådde en svak reduksjon i klimautslipp i fjor, med et negang på fire prosent sammenlignet med året før. Luftfarten økte med 8,6 prosent. Elektrifisering av oljeplattformer og produksjonsstans ved flere fabrikker bidro til den positive utviklingen som klimaministeren er fornøyd med.
Tallene fra Miljødirektoratet viser at kvotepliktige klimagassutslipp fra norsk industri sank med 0,87 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2024. Dette tilsvarer en nedgang på rundt fire prosent fra foregående år.
Resultatene kommer som en oppløftende nyhet for klimapolitikken, der Norge kjemper for å nå ambisiøse utslippsmål innen 2030.
– Jeg er glad for at utslippene går i riktig retning, men vi må gjøre mer. Det nye klimamålet og klimameldingen som regjeringen la frem i vår, skal bidra til at vi holder tempoet oppe. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Oljeplattformer går over til ren strøm
Elektrifiseringen av norske oljeplattformer spilte en sentral rolle i utslippsreduksjonen. Kvotepliktige utslipp fra offshoreinnretninger falt med 4,6 prosent i løpet av fjoråret.
Feltene Gullfaks, Snorre og Gina Krog, som ble elektrifisert i 2023, opplevde ytterligere nedgang i 20241. Troll og Sleipner fikk delvis elektrifisering med kraft fra land i henholdsvis april og september i fjor.
Samtidig bidro nedleggelsen av Heimdal-feltet og oppstart av Johan Castberg til endringer i utslippsmønsteret offshore.
Fabrikker stengte ned produksjonen
Landbasert industri reduserte sine kvotepliktige utslipp med 3,7 prosent gjennom året. Treforedlingsindustrien oppnådde den største reduksjonen med en nedgang på 18 prosent, delvis gjennom overgang til elektrisitet og biobrensel.
Flere store industrianlegg opplevde driftsstans som påvirket utslippsbildet. Metanolfabrikken på Tjeldbergodden, ammoniakkfabrikken til Yara Porsgrunn og sementfabrikken i Brevik hadde alle betydelige driftsproblemer.
Elkem Saltens silisiumfabrikk reduserte produksjonen etter brann, mens Leca midlertidig la ned produksjonen ved fabrikken i Rælingen.
Luftfart og skipsfart nye i systemet
Klimagassutslipp fra luftfart økte med 8,6 prosent til 1,26 millioner tonn CO2. Økningen skyldes delvis at klimakvotesystemet i 2024 utvidet virkeområdet til å inkludere flygninger til og fra fjerntliggende EU-regioner som Kanariøyene.
Fra nyttår 2024 ble også store skip inkludert i klimakvotesystemet for første gang. Skip med bruttotonnasje over 5000 som transporterer passasjerer eller last kommersielt til, fra eller i EØS-havner, må nå rapportere utslipp.
Rundt halvparten av skipsoperatørene som administreres av Miljødirektoratet har så langt rapportert sine utslipp for fjoråret. Det kan derfor ventes endringer når disse tallene foreligger.
Fortsatt behov for flere tiltak
Til tross for de positive tallene understreker Miljødirektoratet at mer må gjøres for å nå klimamålene.
– Klimatiltak i industrien gjør at utslippene går ned, men det er fortsatt arbeid å gjøre for å få ned utslippene. Det er behov for flere virkemidler i tillegg til EUs kvotesystem for å få nødvendig omstilling i industrien, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
EUs klimakvotesystem har siden 2005 redusert utslippene med rundt 50 prosent. Norge er en del av det felleseuropeiske målet om 62 prosent reduksjon innen 2030 sammenlignet med 2005-nivået.
Gjennomsnittsprisen på klimakvoter var rundt 65 euro i 2024, tilsvarende cirka 750 kroner per tonn CO2.
