Kvotepliktige klimagassutslipp gikk ned fem prosent i 2023, mot 15 prosent i EU.
I Norge skyldes nedgangen blant annet lavere produksjon i industrien og elektrifisering offshore.
Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 5 prosent i 2023, ifølge Miljødirektoratet. Dette tilsvarer en reduksjon på 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med året før. Nedgangen skyldes både redusert aktivitet i industrien og økt elektrifisering offshore.
– Nedgangen i de kvotepliktige klimagassutslippene skyldes både redusert aktivitet og klimatiltak. Klimakvotesystemet gjør at det koster å slippe ut klimagasser, og bidrar dermed til utslippskutt. Det er behov for kraftige og raske kutt i klimagassutslippene framover for at vi skal klare den nødvendige omstillingen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Industrien tar grep
Utslippene fra landbasert industri ble redusert med 6,5 prosent i 2023. Metallurgisk industri opplevde en nedgang på 10 prosent, hovedsakelig på grunn av høye strømpriser og lavere produksjon. Eramet Kvinesdal og Alcoa Lista reduserte driften, mens Hydro Aluminium Karmøy også hadde lavere utslipp enn året før.
Offshore elektrifisering
Petroleumsnæringen reduserte sine kvotepliktige utslipp med 4 prosent i 2023. Elektrifisering av Edvard Grieg-feltet og kraft fra havvindparken Hywind Tampen til feltene Gullfaks og Snorre bidro til betydelige utslippskutt.
Behov for flere virkemidler
Selv om kvotepliktige utslipp har gått ned, understreker Miljødirektoratet behovet for en styrket klimapolitikk. Tiltak i industrien tar tid å planlegge og krever store investeringer. Miljødirektoratet peker på behovet for flere virkemidler enn klimakvoter for å nå målet om et lavutslippssamfunn innen 2050.
– Selv om de kvotepliktige klimagassutslippene har gått noe ned, er det behov for en betydelig styrket klimapolitikk for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Tiltak i industrien tar årevis å planlegge og bygge – og krever milliardinvesteringer. Virksomhetene møter en rekke ulike barrierer og det vil være behov for flere virkemidler enn kvotesystemet, sier Ellen Hambro.
Økt rapportering fra 2024
Fra 1. januar 2024 inkluderes visse deler av maritim transport i EUs klimakvotesystem. Skipsoperatører skal rapportere utslipp og levere inn kvoter fra 2025. Avfallsforbrenningsanlegg skal også overvåke og rapportere sine utslipp fra 2024, med mulig kvoteplikt fra 2028.
Større reduksjon i Europa
I EU/EØS-landene samlet ble kvotepliktige utslipp redusert med 15 prosent i 2023, den største reduksjonen på ett år siden EUs klimakvotesystem ble opprettet. Overgangen fra kull og gass til sol- og vindkraft har vært en viktig faktor i denne reduksjonen.
Fremtiden for Norges klimapolitikk
Miljødirektoratet har lagt frem rapporten «Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024», som ser på reduksjonspotensialet og mulige virkemidler for å stimulere til lavere utslipp fra kvotepliktige bedrifter. Rapporten understreker behovet for forutsigbare rammebetingelser og flere virkemidler for å nå klimamålene.
– I rapporten om klimatiltak som vi la fram i vår, så vi på reduksjonspotensialet og mulige virkemidler som kan gi forutsigbare rammebetingelser og stimulere til lavere utslipp av klimagasser fra kvotepliktige bedrifter, sier Ellen Hambro.
