Irreversible naturinngrep skjer ofte i det stille

Ulovlige naturinngrep øker i omfang og truer økosystemene. I en ny trusselvurdering advarer Økokrim om at én million av jordens åtte millioner arter er truet av menneskelig aktivitet. Også norske kommuner står bak lovbrudd.

Truslene mot norsk natur og fauna spenner over et bredt spekter, blant annet av ulovlige irreversible inngrep. Selv om inngrepene hver for seg kan fremstå som mindre alvorlig, utgjør de samlet sett en betydelig trussel mot truede naturtyper og arter. Det går fram av Økokrims trusselvurdering, der Økokrim-sjef Pål K. Lønseth slår ned på aktivitetene.

De ulovlige forholdene er en belastning som kommer i tillegg til den belastningen som lovlig virksomhet utgjør, og kan dermed svekke utredningsgrunnlaget og undergrave en bærekraftig forvaltning.

I Norge er antall truede arter økende, og ifølge FNs naturpanel er én million av jordens åtte millioner arter truet av menneskelig aktivitet. Natur- og faunakriminalitet er ikke bare en trussel mot omfanget og mangfoldet av arter, men også hele økosystemer, går det fram.

Økosystemene er under press

Livskraftige økosystemer er essensielle for næringer som landbruk og fiske, som er avhengig av tilgang på fruktbar jord, fisk, vann og biologisk mangfold.

Natur- og faunakriminalitet begås ofte i forbindelse med næringsvirksomhet,´ men også av privatpersoner, påpeker Lønseth. Ulovlige naturinngrep handler i hovedsak om byggetiltak som utføres utover gitte tillatelser, tiltak som utføres uten søknad eller dispensasjon fra offentlige myndigheter, eller brudd på lovpålagt aktsomhetsplikt.

Ulovlig motorferdsel i utmark kan anses som et ulovlig naturinngrep.

– Den ulovlige ferdselen forsterker belastningen som den lovlige motorferdselen påfører naturen, og kan være mer belastende fordi den skjer utenfor fastsatte rammer.

Økonomisk profitt driver ulovlighetene

Ulovlige inngrep i naturen omfatter blant annet etablering av veier, uttak og deponering av masser, bygging i strandsonen, inngrep i våtmark og hogst, herunder hogst i kantsoner langs vassdrag. Slike inngrep skjer gjerne når tiltak gjennomføres uten nødvendig tillatelse eller i strid med gitte rammer.

Selv mindre inngrep kan få store konsekvenser for økosystemene og naturverdiene de berører. Både lovlige og ulovlige inngrep i naturen som fører til reduserte grøntarealer og færre sjønære områder kan også påvirke menneskers fysiske og psykiske helse negativt.

– Ulovligheter i strandsonen er et vedvarende problem som bidrar til tap av verdifulle naturområder, svekket biologisk mangfold og redusert tilgang til kysten for allmennheten. Inngrepene skjer ofte i det stille, gjennom ulovlige bygg, fyllinger og andre, ofte irreversible, tiltak som endrer landskapet, heter det i vurderingen.

Kraftverk bryter vannressursloven

Brudd på kravet om minstevannføring i elver er en annen form for regelbrudd, særlig i forbindelse med kraftverk og settefiskanlegg.

– Når vann tappes ned mer enn tillatt, kan det gi betydelig økonomisk gevinst, for eksempel ved økt produksjon. Samtidig svekkes økosystemene i og rundt elva: Gyteområder tørrlegges, vannkvaliteten forringes og det biologiske mangfoldet settes under press.

I all hovedsak gjennomføres ulovlige inngrep i naturen av privatpersoner eller kommersielle aktører, men også offentlige myndigheter kan ha en sentral rolle.

– Inngrepene kan gi en betydelig økonomisk profitt i form av eksempelvis økt bruks- eller salgsverdi av tomter, næringsparker og boliger.

Inngrepene varierer i alvorlighetsgrad og er ofte vanskelige å tilbakeføre. Det er lav oppdagelsesrisiko og sakene håndteres som oftest i forvaltningssporet.

Rollekonflikter i kommunene

I planprosesser som innebærer nedbygging av natur, vil det ofte være sterke økonomiske og politiske interesser involvert.

– Utbyggere kan tidlig i prosessen få betydelig innflytelse, gjerne via uformelle kanaler.

Det er eksempler på at grunneiere som ønsker å utvikle egen eiendom til hyttefelt eller næringsområde samtidig har en stilling i den lokale administrasjonen, eller en framtredende rolle i politikken.

– Slike rollekonflikter og tette bånd mellom sentrale aktører svekker tilliten til planprosessen og kan påvirke utfallet, heter det.

I tillegg har mange kommuner begrenset kapasitet og kompetanse.

– Til sammen kan dette føre til at natur- og klimakonsekvenser ikke blir tilstrekkelig utredet eller vektlagt i den politiske behandlingen.

Kommuner dømt for ulovlige inngrep

Økokrim har sett at det offentlige selv har vært ansvarlig for ulovlig nedbygging av natur.

– De siste årene har også flere kommuner blitt anmeldt for ulovlig inngrep i naturen, eller gitt tilskudd til slike. De ulovlige inngrepene har hovedsakelig skjedd i forbindelse med etablering av vei, også i vernede områder.

I 2022 ble en norsk kommune idømt en bot på 450.000 kroner for overtredelse av vannressursloven.

– Boten ble idømt kommunen som tiltakshaver for å ha gjennomført hogst i et skogsreservat. Over 500 trær som beskyttet mot avrenning ble hogd, noe som medførte en vesentlig biotopendring for planter og dyr.

Våren 2025 ble en kommune ilagt et større forelegg for å ha asfaltert i et naturreservat uten godkjenning.

Den såkalte Tjømesaken viste at ulovlige byggetiltak kan foregå sammen med grov korrupsjon og tjenesteforsømmelse i offentlig forvaltning.

– Her ble også en arkitekt dømt for å ha gitt uriktige og villedende opplysninger til bygningsmyndighetene i to byggeprosjekter, fremhever Økokrim.