Steinbiten gjør en så viktig jobb på havets bunn at mennesker bør slutte å spise den, mener havforsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet.
Bakgrunnen er steinbitens avgjørende rolle som rovdyr på kråkeboller – de sultne sjøpiggsvinen som harlagt ned store deler av tareskogen langs norskekysten, ifølge Finansavisen og andre medier.
Økologisk katastrofe i nord
På få år har 5000 kvadratkilometer tareskog forsvunnet utenfor kysten av Nord-Norge. Det tilsvarer et kvadrat på 70 ganger 70 kilometer. Et areal på 5000 km² utgjør en svært liten del av den norske sokkelen – omtrent 0,22 prosent av de samlede norske havområdene. Forskerne mener imidlertid at den forsvunnede tareskogen betyr lavere produksjon av fiskeressurser og artene som må være på plass for å få balense i havet.
Årsaken til utviklingen er at kråkebollene, som beiter på tareplantene, har fått herje fritt uten sin naturlige fiende. Den grønne kråkebollen spiser normalt ikke tare, men når de blir mange og sultne danner de en bevegelig front som spiser opp all vegetasjonen, melder Havforskningsinstituttet.
Problemet oppsto da steinbiten ble populær som matfisk på 1960-tallet. Arten har en langsom livssyklus og tålte ikke det intensive fisket. Da dette nøkkelrovdyret forsvant, manglet det dyr som kunne holde kråkebollene i sjakk.
Flytter steinbit til marin ørken
Havforskningsinstituttet jobber nå med å gjenopprette balansen i økosystemet gjennom aktive tiltak. Utenfor Hammerfest har forskerne Hans Kristian Strand og Esben Moland Olsen flyttet steinbit til kunstige tareskoger i Melkøysundet. Tjue steinbiter ble fanget ved kysten, utstyrt med akustiske sendere og sluppet i nærheten av de kunstige revene.
«Nå trenger vi steinbitens tjenester langs kysten», sier Even Moland. Forskerne ønsker å se om steinbiten kan reetableres i områder der den har vært nærmest utryddet, og om den kan bidra til å holde kråkebollene i sjakk.
Første gang med toppredator
Dette er første gang forskerne flytter en toppredator inn i kunstig tareskog i nordnorske fjorder. Et nettverk av ti lyttebøyer registrerer hvor fisken beveger seg for å finne ut om steinbiten blir værende i området og benytter seg av den nye tareskogen.
Tidligere forsøk i Porsangerfjorden viste at rundt 40 prosent av utplasserte steinbiter ble værende i fjorden, mens resten svømte ut igjen. Forskerne mener at marine verneområder, utsetting av steinbit og kalkbehandling av kråkeboller kan være nødvendige tiltak for å redde tareskogen.
Varig løsning kreves
Alternative metoder som å bruke dykkere eller kalk til å fjerne kråkeboller er tidkrevende og kostbare å gjennomføre i større skala. Det er også usikkert hvor varige effektene av slike tiltak vil være. Forskerne mener derfor at kråkebollenes naturlige fiender må være til stede i tilstrekkelig antall om bestanden ikke skal komme ut av kontroll.
Havforsker Kjell Magnus Norderhaug understreker at for å gjenopprette tareskogen må man se på hele økosystemet, og at sunne økosystemer har bedre sjanser til å overleve klimaendringene.






