Nye avgifter skal bremse festen

Du skal betale mer for nye varer mens reparasjoner skal bli billigere. Det foreslår en ekspertgruppe som mener Norge ligger langt bak andre land i omstillingen til en sirkulær økonomi. Gruppen krever drastiske grep for å tvinge fram endringer i forbruksmønsteret.

Nordmenn må forberede seg på høyere priser på nye varer og avgifter på tekstiler. Det er blant forslagene fra en ekspertgruppe som har utarbeidet en omfattende rapport om sirkulær økonomi.

Gruppen mener Norge har et enormt forbedringspotensial og ligger bak andre europeiske land når det gjelder å ta vare på ressursene våre. Forbruket vårt utfordrer planetens tålegrenser, og ekspertene krever nå handling.

Rapporten peker på at dagens ressursbruk står for mer enn 90 prosent av nedbyggingen av naturen globalt og over 55 prosent av klimagassutslippene. Samtidig er mange av varene vi importerer til Norge for billige fordi miljø- og klimakostnadene ikke er priset inn.

Tekstilavgift skal bremse klesfesten

Ekspertgruppen foreslår å innføre en særavgift på tekstiler som skal beregnes både ut fra vekt og antall enheter. Avgiften skal omfatte klær, sko og husholdningstekstiler.

Målet er å redusere etterspørselen etter nye klær og dermed også utslipp og avfall fra tekstilindustrien. Norge importerer 99,5 prosent av alle tekstiler som forbrukes i landet, og produksjonen foregår i stor grad i land der klima- og miljøkonsekvenser ikke reguleres tilstrekkelig.

Den internasjonale tekstilindustrien har et betydelig negativt miljøfotavtrykk, og store deler av klima- og miljøpåvirkningen skjer i produksjonsfasen i økonomier med manglende reguleringer.

Reparasjonsordning for elektronikk og hvitevarer

En annen sentral anbefaling er å innføre en bransjeordning for reparasjon av elektronikk og hvitevarer. Ordningen skal organiseres gjennom en bransjeavtale hvor bransjen selv fastsetter et gebyr ved salg av nye produkter for å finansiere ordningen.

Myndighetene kan også bidra til finansieringen i en startfase for å sikre rask innføring. At bransjen er med å finansiere vil stimulere til at mer holdbare produkter settes på markedet.

Elektrisk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene både i EU og globalt. Økt reparasjonsgrad og lengre levetid på disse produktene vil redusere både avfallsstrømmene og behovet for utvinning av nye råmaterialer.

Avgift på plastemballasje og deponering

For å stimulere til materialgjenvinning og redusere plastforbruket foreslår ekspertgruppen å innføre en avgift på plastemballasje. Avgiften skal avhenge av mengden materialgjenvunnet plast som benyttes i emballasjen.

Det foreslås også en avgift på deponering av avfall som vil stimulere til materialgjenvinning. Norge ligger ikke an til å nå materialgjenvinningsmålet for plastemballasje på 50 prosent i 2025, og nivået var bare 30 prosent i 2023.

Mengdene plastemballasje har gjennomgående økt de siste årene, og det er behov for å redusere mengdene betydelig.

Garantitiden må økes

Ekspertgruppen foreslår også å øke garantitiden på produkter fra to til tre år og fra fem til seks år for produkter med antatt lengre levetid. Dette skal bidra til at produktene holder lengre og redusere behovet for å kjøpe nytt.

I dag returneres mellom 20 og 50 prosent av varer kjøpt på nett og ender opp som avfall. Regelverket for retur av varer ved netthandel bør derfor utredes med formål å begrense omfanget av returer.

Merverdiavgiftsfritak må bort

Rapporten anbefaler at dagens merverdiavgiftsfritak og reduserte satser avvikles. Dette gjelder blant annet fritaket for elektriske kjøretøy. Lavinntektshusholdninger og barnefamilier skal skjermes ved at det innføres direkte kompenserende tiltak som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.

Ekspertgruppen mener det ikke finnes gode sirkulærøkonomiske begrunnelser for å videreføre redusert sats på næringsmidler, elektriske kjøretøy og elektrisitetsforbruk.

Tett samarbeid med EU nødvendig

Sirkulær økonomi er en sentral del av EUs grønne vekststrategi, og EU går foran i utviklingen av regelverk som fremmer sirkulære løsninger. Det foreligger allerede regelverk fra EU som vil være aktuelt å gjennomføre i EØS-avtalen, og mer er på vei.

På flere områder ligger Norge bak EU i omstillingen. Tett samarbeid med EU er viktig for klima, miljø og natur, og for å sikre gode rammevilkår for norsk næringsliv i det europeiske markedet.

Raskere gjennomføring av EU-regelverk i norsk lovgivning er et viktig tiltak for å få fart på omstillingen til en sirkulær økonomi.

Bygg- og anleggsnæringen må omstilles

Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen bidrar til utslipp av klimagasser, forurensing og nedbygging av areal. Næringen har høy ressursbruk og produserer store mengder avfall.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til krav om at 70 prosent av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal gå til ombruk og gjenvinning. I Norge gikk bare 53,7 prosent av bygningsavfall til materialgjenvinning i 2023.

Ekspertgruppen foreslår en særavgift på primære råstoff som sand, grus og pukk for å stimulere til økt materialgjenvinning og bruk av gjenvunnede materialer i bygg- og anleggsprosjekter.

Bioressurser må utnyttes bedre

Restprodukter fra bionæringene bør utnyttes bedre. Fiskeslam er en lite utnyttet ressurs, og utslipp av fosfor og nitrogen fra havbruket er en forurensningskilde.

For å utnytte disse ressursene bør det innføres en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen i havbruket kombinert med en refusjon for oppsamlet slam. Dette vil stimulere eiere av akvakulturanlegg til økt oppsamling av næringsrikt restråstoff.

Jordbruket står for nesten ti prosent av norske klimagassutslipp, og disse utslippene er i liten grad regulert i dag. En omlegging av dagens produksjonsstøtte i en mer klimavennlig retning og prising av metanutslipp fra husdyrproduksjon vil bidra til at jordbruket i større grad stilles overfor de eksterne kostnadene næringen påfører samfunnet.

Et godt eksempel på en nordmann som måtte lære seg å reparere sine egne klær, var Fritjof Nansen. Han måtte faktisk reparere sine egne klær under ekspedisjonene. Dette var en nødvendighet som oppstod både under Grønlandsferden i 1888-1889 og Fram-ekspedisjonen mot Nordpolen.

Reparasjoner under Fram-ekspedisjonen

Under Fram-ekspedisjonen ble Nansens og Hjalmar Johansens klær så utslitte og gjennomtrukket av fett at de måtte ta drastiske grep. De sydde seg hvert sitt sett med nye klær av kasserte soveposer for å være forberedt til å fortsette reisen når været ble varmere. Dette skjedde under deres overvintringsopphold på Frans Josefs land, hvor de tilbrakte åtte måneder i et primitivt ly de kalte «hullet».

Situasjonen var så alvorlig at de måtte lage helt nye ytterkledninger – frakk og bukse – fra det materialet de hadde tilgjengelig. Dette viser hvor viktig det var å kunne reparere og tilpasse utstyr under slike ekstreme forhold.

Nansens innovasjoner innen friluftsklær

Nansen erkjente behovet for å utvikle sine egne klær, telt og utstyr. Han var en pioner innen funksjonell friluftsbekledning og forstod viktigheten av riktig bekledning for gjennomføring av ekspedisjoner. Denne erfaringen fra hans egne reiser ble senere grunnlaget for utviklingen av moderne friluftsklær.

Nansens erfaring med å måtte reparere og tilpasse klær under ekstreme forhold bidro til hans forståelse av hvor avgjørende god planlegging og egnet bekledning var for suksess i naturen. Denne kunnskapen har inspirert moderne produsenter av friluftsbekledning som fortsatt refererer til hans metoder og erfaringer.