EU er i ferd med å vedta en ny jordovervåkningslov som skal sikre sunne jordsmonn i alle europeiske land innen 2050.
Loven vil harmonisere vurderinger av jordens tilstand på tvers av medlemslandene, men stiller foreløpig ingen nye krav til bøndene. Det er foreløpig ikke klart om det vil bli stilt krav om dette til norske bønder etter hvert som kravene kommer på plass.
Forhandlere fra EU-parlamentet og Rådet har nylig oppnådd en foreløpig avtale om en ny jordovervåkningslov, kalt «Soil Monitoring Law». Avtalen ble inngått 10. april 2025 og har som mål å sikre sunne jordsmonn i alle europeiske land innen 2050. Det opplyser Aarhus Universitet Technical Sciences i en uttalelse.
Standardisert overvåking av jordsmonn
Ifølge den nye loven vil EUs medlemsland bli forpliktet til å overvåke og vurdere jordens helse i hele sitt territorium ved hjelp av standardiserte jordbeskrivelser. Disse beskrivelsene skal dekke fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper for hver jordtype.
– Vi får en formalisert struktur med felles retningslinjer for hvordan man overvåker og analyserer jorden. Det vil gi oss et bedre overblikk over jordens sunnhedstilstand i Europa enn tidligere, sier Mogens Greve, professor ved Institutt for Agroøkologi på Aarhus Universitet.
Støtte til medlemslandene
EU-kommisjonen vil støtte medlemslandene ved å styrke det eksisterende EU-jordprøveprogrammet, LUCAS Soils. De vil også tilby skreddersydd økonomisk og teknisk støtte til landene.
For å ta hensyn til regionale forskjeller vil de nasjonale regjeringene fastsette ikke-bindende, bærekraftige mål for hver jordbeskrivelse, i tråd med det overordnede målet om å forbedre jordens helse.
Fokus på forurensning
Loven vil kreve at medlemslandene utarbeider en offentlig tilgjengelig liste over potensielt forurensede områder innen ti år etter at loven trer i kraft. Landene må også håndtere eventuelle uakseptable risikoer for menneskers helse og miljøet.
– I områder med usunne jorder vil det være behov for endret jordforvaltning. Soil Monitoring Law vil forhåpentligvis muliggjøre denne endringen, sier Greve.
Innen 18 måneder etter lovens ikrafttredelse skal det også opprettes en veiledende observasjonsliste over nye stoffer som kan utgjøre betydelige risikoer for jordens helse, menneskers helse eller miljøet. Denne listen vil inkludere relevante PFAS og plantevernmidler.
Ingen nye krav til bønder
Et viktig punkt i avtalen er at den ikke medfører nye krav til jordeiere eller jordforvaltere. I stedet plasserer den ansvaret hos EU-landene, som skal støtte jordeierne i arbeidet med å forbedre jordens helse og motstandsdyktighet.
– Akkurat nå er det en ubalanse mellom ambisjonene om å forbedre jordens helse og verktøyene man bruker for å oppnå målet, sier Greve.
Han peker på muligheten for å bruke den felles europeiske landbrukspolitikken (CAP) til å endre arealbruken og forvaltningspraksisen i områder med dårlig jordkvalitet.
– Det er for øyeblikket ingen insentiver i den europeiske landbrukspolitikken til å forbedre jordens helse, men det kan det komme. Den felles landbrukspolitikken er det verktøyet EU har brukt i 70 år, og det kan også brukes til dette formålet, sier Greve.
