Norges fem største rovdyr – ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn – har i flere år stått i fare for å forsvinne ut av norsk natur, viser ny trusselvurdering fra Økokrim.
Med unntak av kongeørn er alle disse artene nå oppført på rødlisten, vurdert som sterkt eller kritisk truet. Rovviltet spiller en nøkkelrolle i naturen ved å hjelpe til med å regulere bestander av byttedyr og holde sykdom i sjakk.
Jakt som skjer i strid med gjeldende lovgivning og tillatelser øker risikoen for at de rødlistede dyrene dør ut i Norge. Dette gjelder jakt på fredet rovvilt, jakt utenom fastsatt sesong, bruk av ulovlige våpen eller metoder, eller jakt innenfor områder hvor det er forbudt. Et annet eksempel på ulovlig jakt er å jage rovvilt ut av forvaltningssoner og inn i områder der det er åpnet for lisensfelling.
Det går fram av Økokrims tusselvurdering for 2025, som ble gjort kjent onsdag 29.oktober 2025.
Rovdyr i dramatisk tilbakegang
Ulv: I vinteren 2024/2025 ble det påvist mellom 59 og 66 ulver i Norge. Av disse hadde 40–47 helnorsk tilhold, mens 19 beveger seg over grensen til Sverige. Ulven er nå kategorisert som kritisk truet. Registreringer fra vinteren 2025 viser det laveste antallet familiegrupper og par på over et tiår.
Gaupe: I 2025 ble 91 familiegrupper registrert, tilsvarende en nasjonal bestand på mellom 447 og 630 individer før nye unger kom til våren. Arten står som sterkt truet på den norske rødlisten.
Jerv: I 2024 ble det påvist 61 jervekull. Dette er en nedgang fra året før, og bestandsestimatet ligger nå på rundt 350 voksne dyr. Jerven er også sterkt truet.
Bjørn: I 2024 ble det påvist minst 191 brunbjørner, med en fordeling på 85 hunner og 106 hanner. Også bjørnen regnes som sterkt truet.
Kongeørn: I løpet av perioden 2015–2019 ble det registrert 1 382 kjente kongeørnterritorier i Norge, hvorav mellom 914 og 1 145 territorier var okkupert av kongeørnpar én eller flere ganger.
Ulovlig jakt preger utmarka
– Jakt som foregår i strid med lovverk og tillatelser øker risikoen for at rødlistet rovvilt dør ut i Norge, står det å lese i trusselvurderingen.
Dette omfatter blant annet jakt på fredede arter, jakt utenfor fastsatt sesong, bruk av ulovlige våpen eller andre metoder, eller jakt i forbudte områder. Eksempelvis skjer det at rovvilt jages fra forvaltningssone til tillatte soner for lisensfelling. Ulovlig jakt foregår ofte i avsidesliggende utmarksområder som preges av lite ferdsel og kontroll. Dette gjør kriminaliteten svært vanskelig å oppdage.
Likevel har flere personer de siste årene blitt dømt for ulovlig jakt, både i Norge, Sverige og Finland. Omfanget er langt fra kjent.
Ulvebestanden falt med én firedel
De fire siste årene har den skandinaviske ulvestammen blitt redusert med cirka 25 prosent, fra i overkant av 500 ulver vinteren 2020–2021 til under 400 vinteren 2024–2025.
I Sverige rapporteres det om færre familiegrupper og ynglinger enn året før, mens antall par er uendret. Sveriges landbruksuniversitet framholder at «ulovlig jakt en av de to største truslene mot ulvebestanden i Sverige, i tillegg til forverring av den genetiske variasjonen som følge av innavl».
Mange bjørner forsvunnet i Troms
I Troms fylke ble det mellom 2006 og 2023 registrert 68 unike bjørner.
– Ifølge Statens naturoppsyn er det overveiende sannsynlig at minst halvparten av disse har blitt ulovlig avlivet, heter det i rapporten.
Politiet har informasjon om at bjørner er blitt jaget over grensen fra Norge til Sverige og skutt der. Etter at det ble innført DNA-prøver i overvåkingen har flere bjørner som har vært registrert som savnet i Norge blitt funnet skutt i Sverige.
Tette nettverk bak kriminell jakt
–Personene som utøver ulovlig jakt på rovvilt tilhører ofte lukkede miljøer, og politiet erfarer at disse samarbeider med tilsvarende miljøer i andre nordiske land. Samtidig er personene ofte integrert i lokalsamfunnet og lite involvert i annen kriminalitet, heter det.
De siste årene er enkelte blitt dømt for ulovlig jakt på rovvilt både i Norge, Sverige og Finland.
Motiver bak jakt og protest
Motivene bak ulovlig jakt er sammensatte. Noen jegere anser rovdyrene som konkurrenter til viltressurser, andre ser dem som trusler mot løshundjakt eller beitedyr. Enkelte driver ulovlig jakt som en protest mot myndighetenes viltforvaltning.
Rovvilt utgjør en hjørnestein i økosystemet ved å balansere byttedyrarter og forhindre sykdomsspredning. Ulovlig jakt forringer denne balansen og øker risikoen for at artene dør ut fra norsk natur, opplyser rapporten.
