Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Sultne lomvier samler seg på Operastranda i Oslo sentrum hvor frivillige forsøker å redde fuglene med frossen brisling. Mange av ungfuglene kan ha bommet på trekket sørover.
De unge lomviene som har funnet veien til Operaen innerst i Oslofjorden er så utsultede at de er helt håndtamme, og der står Morten Grønvold klar for å mate dem med brinslingen.
Det er mange som lar seg fascinere av arbeidet som frivillige har startet opp denne høsten, rett i fjæra ved Operaen innerst i Oslofjorden. De unge lomviene er sultne, veldig sultne, og mange av dem ser litt tynne og svake ut. Kanskje er det derfor ungfuglene kommer helt inn til beina til Morten, som mater én og én med ei pølseklype for hånden.
Det var i 2023 at arbeidet med å ta vare på lomviene i Oslo kom i gang igjen, og mange fugler ble kjørt til fuglesenteret for å rehabiliteres. Ikke alle overlevde, men mange ble satt ut etter at de hadde fått riktig vekt – og man kunne ant at de ville overleve ute i det fri.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Det virker som fuglene er veldig sosiale. Jeg tok hånd om en som virket veldig svak, men da den kom sammen med en annen lomvi, kviknet den til og spiste godt etter det, sier Morten til Fauna.no.
(saken fortsetter med bilder under videoen)
Frivillig kamp mot sultne måker
Morten Grønvold står på Operastranda med en pose full av frossen fisk, nærmere sagt brisling. På tross av at Oslofjorden nærmest er erklært død, skal det være mye brisling, men det må være mye lengre ut, slår Morten fast overfor Fauna.
Rundt ham flakser kravstore måker som vil kapre maten han prøver å få ned i lomvienes slanke nebb. Det er en ujevn kamp mellom menneske, måke og lomvi.
– Jeg er ikke med i noen organisert gruppe. Jeg har bare slengt meg på som frivillig, liksom, forklarer Grønvold.
Den erfarne frivillige har måttet utvikle nye strategier for å hjelpe de strandede lomviene, som vanligvis holder til i arktiske farvann, som kysten av Nord-Norge og Svalbard. Tidligere forsøkte han å avlede måkene med kattemat, men det fungerte bare delvis.
– Ja, og det er første gang jeg har fått noen lomvier til å ta maten, akkurat nå før du kom nå, sier han til Faunas journalist. Jeg prøvde før i dag, man da var det 100 måker eller noe sånt som svermet over her. Så prøvde vi å avlede måkene med kattemat, og det funkerte litt, men det var alltid noen som kom mellom oss og lomviene, forklarer han, og slår fast at maten gikk til den som først fikk tak i brislingen.
Ungfugler som bommet på trekket
Lomviene som nå samler seg langs Oslos strandkant er sannsynligvis unge fugler som har hatt problemer med årets trekkrute. Disse arktiske gjestene hører egentlig hjemme langt nordpå, men finnes faktisk også i en koloni på Gotland i Østersjøen.
– Det er jo en polarfugl som kommer et eller annet sted nordfra, tenker jeg. Om det er Svalbard eller Nord-Norge eller hva, vet jeg ikke sier Grønvold mens han studerer fuglene på nært hold.
– Det er kanskje ungfugl som har fått lite mat i år, og som ikke har blitt sterke nok til å greie trekket.
(saken fortsetter under bildegalleriet)
Frosset fisk og desperate fugler
Matingen krever både tålmodighet og teknikk. Fisken må være akkurat passe tint for at de slanke nebba skal klare å få den ned. For harde fiskestykker blir liggende på bakken, mens desperasjonen øker hos de sultne fuglene.
Grønvold har lært at fuglene må få fisken på langs mot nebbet. Ligger den på tvers, kommer den aldri ned i magen på de utmagrede lomviene.
– De greier ikke å få i seg de der som ikke er tint. De må være litt myke, kanskje, observerer han mens han plukker ut fiskestykker av brislingposen som har riktig konsistens.
Transport til rehabilitering
Noen av fuglene blir hentet og transportert til rehabiliteringssentre utenfor hovedstaden. Grønvold har selv kjørt lomvier til Halden, men kapasiteten er begrenset på mottaksstedene.
– Kjørte en tur til Halden med sju lomvier i forrige uke. Overlever de, da? Ja, det tror jeg. Men der hadde de ikke kapasitet til å ta imot flere, forteller han.
Nå sendes fuglene oftere til Drøbak, men behovet for flere rehabiliteringsplasser er stort når naturen svikter og hundrevis av lomvier strander langs kysten.
Den frivillige jobben strekker seg fra tidlig ettermiddag til mørket senker seg over fjorden. Det er enkeltmenneskers innsats som gjør forskjellen for fuglene som har bommet på naturens store trekkrute sørover.
Så i stedet for å ta vare på fuglene i mottaksstasjoner, velger de blant annet å mate fuglene ved stranda.
