Innen jordbruket står grøntsektoren for 88 prosent av matsvinnet, som endte på over 50.000 tonn.
88 prosent av matsvinnet kommer fortsatt fra grøntsektoren, men det positive er at nedgangen er på 15 prosent.
Totalt ble det kastet 52.681 tonn mat i jordbrukssektoren i 2023, og grøntsektoren står for hele 88 prosent av svinnet. Dette svarer til 9,4 prosent av grøntproduksjonen, og nedgangen på 15 prosent i matsvinnet fra 2022 gir håp om en mer bærekraftig fremtid, ifølge landbruksminister Geir Pollestad, som mener lovgivning og bransjeavtaler kan bidra til ytterligere redusert svinn.
Grøntsektoren dominerer matsvinnet
Kartlegging fra Landbruksdirektoratet viser at 46.382 tonn av matsvinnet kommer fra grøntsektoren. Poteter og lagringsgrønnsaker, som gulrot og løk, bidrar mest til dette store tallet. Nesten halvparten av svinnet finner sted på jordbruksforetakene, men mye blir også kastet i pakkeriene.
Nødvendige tiltak og holdningsendringer
Landbruks- og matminister Geir Pollestad understreker i en pressemelding nødvendigheten av innsats fra flere aktører for å minimere matsvinnet.
– Hvis man skal klare å benytte mer av maten som ellers ville blitt til svinn, trengs det innsats fra flere aktører. Tilltak hos produsent og pakkeri, som forlenger holdbarheten til matvarene, og holdningsendringer hos salgsledd og forbrukere bidrar, sier Pollestad.
Hva forårsaker matsvinnet?
Årsaken til det høye svinnet i grøntsektoren ligger blant annet i bondens forutsetninger, som vekstskifte, plantevernmidler og lagringsforhold. I tillegg påvirker etterspørselen i markedet hvor mye av avlingen som faktisk blir solgt. Denne komplekse dynamikken gjør det utfordrende å fullstendig eliminere matsvinnet, men en reduksjon på 15 prosent viser at innsatsene gir resultater, mener statsråden.
Veien videre med matsvinnloven
Pollestad peker på fremtidige tiltak som innføring av matsvinnloven og revidering av bransjeavtalen. Disse regelverkene har potensial til å styrke nedgangen i matsvinn ytterligere.
