Norge har trådt inn i et nytt år med lave temperaturer, spesielt på Østlandet, noe som står i skarp kontrast til det globale klimabildet fra fjoråret.
2023 markerte seg som det varmeste året som noensinne er registrert. Forskere ved Meteorologisk institutt har gransket mulige årsaker til den ekstreme temperaturøkningen, men står fortsatt uten en klar forklaring.
– Ingen fenomen gir så langt en tilstrekkelig, entydig forklaring på det store spranget i temperaturen som er observert i 2023, uttaler Michael Schulz, klimaforsker ved MET. Han peker på at en kombinasjon av flere faktorer, forsterket av naturlige tilbakekoblinger i klimasystemet, kan ha bidratt til varmen.
Naturlig variabilitet eller mer?
2023 ser ut til å bli omtrent 0,25 grader varmere enn 2022, en økning som delvis kan tilskrives naturlig variabilitet.
– Det er sannsynligvis også andre årsaker, sier Schulz.
Tidligere har temperaturøkningen fra ett år til det neste sjelden oversteget 0,2 grader. Uvanlig kraftige El Niño-tilstander har tidligere ført til temperaturhopp, men årets situasjon er annerledes.
El Niño og La Niña
En langvarig La Niña-periode som holdt de globale temperaturene nede ble avløst av en kraftig El Niño sommeren 2023, noe som førte til en kraftig temperaturøkning.
– Den startet tidlig og vokste seg stor og kraftig, sier Rasmus Benestad, klimaforsker ved MET. Forskerne diskuterer nå om klimaendringene kan ha påvirket styrken til El Niño.
Havets hetebølger setter rekorder
Marta Trodahl, oseanograf ved Meteorologisk institutt, rapporterer at havtemperaturene i 2023 var høyere enn noen gang målt.
– Aldri før har vi målt høyere temperaturer i havet enn vi gjorde i 2023, sier hun. Over 40 prosent av havoverflaten opplevde ekstreme temperaturer, kjent som marine hetebølger, i løpet av sommeren.
Klimagassutslippene fortsetter å øke
Konsentrasjonene av klimagasser som CO2 og metan nådde nye høyder i 2023, men disse alene kan ikke forklare den spesielle varmen dette året.
– Klimapådrivet fra klimagasser vil gjøre at temperaturen vil fortsette å øke med cirka 0,2 grader hvert tiende år, forklarer Ada Gjermundsen, klimaforsker ved MET.
Renere luft kan ha bidratt
Reduksjonen av forurensende partikler i luften kan ha spilt en rolle i den globale oppvarmingen.
– Når det blir mindre partikler i luften, går oppvarmingen av kloden altså raskere, påpeker Michael Schulz.
Mindre refleksjon av sollys
Jorden reflekterer mindre sollys tilbake til verdensrommet, noe som bidrar til oppvarming.
– Satellittdata viser en reduksjon på omtrent 2 prosent i reflektert sollys, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved MET.
Sjøisens tilbaketrekning
Sjøisen i Antarktis har hatt rekord-lav utbredelse, og dette har bidratt til den globale oppvarmingen.
– Med mindre is blir ikke denne prosessen så effektiv, og mindre varme og CO₂ blir fjernet fra luften og sendt ned i havet, forklarer Signe Aaboe, klimaforsker ved MET.
Nye utslippskrav kan ha varmet kloden
Nye krav fra International Maritime Organization har redusert svovelutslippene fra skipsfart, noe som kan ha bidratt til global oppvarming.
– Dette reduserer bare 5 prosent av den globale aerosol-effekten, opplyser Michael Schulz.
Forskere står overfor en kompleks puslespill av faktorer som kan ha bidratt til fjorårets ekstreme varme. Mens de fortsetter å analysere data og observere klimaendringer, er det klart at 2023 vil bli husket som et år med klimaekstremer.
