Oslofjorden er i krise. Torsken er nesten borte, hummeren er rødlistet, og lurv kveler tareskogen. WWF mener det er på høy tid med drastiske tiltak for å redde fjorden vår.
Oslofjorden befinner seg i en kritisk tilstand. Flere rapporter viser at miljøtilstanden er alarmerende, og Fredrik Myhre i WWF Verdens Naturfond, seniorrådgiver for bærekraftig hav, er ikke i tvil om alvoret i situasjonen.
– Det er en klar oppfatning at tilstanden til Oslofjorden er alvorlig. Oslofjorden er en alvorlig syk fjord, som trenger akutt hjelp, sier Myhre.
Han forteller at vitenskapen er tydelig på hva Oslofjorden en gang var – en av de rikeste fjordene av sitt slag – og hvor alvorlig situasjonen er nå.
En fjord med rik historie
Historisk sett var Oslofjorden et eldorado av marint liv. Myhre forteller om en fjord som var langt mer mangfoldig enn i dag.
– For flere generasjoner siden hadde man til og med hvalfangst i ytre Oslofjord. Hvis vi reiser tilbake til 1890-tallet, ble det drevet fangst av finnhval utenfor Tønsberg, sier Myhre.
Fjorden var også hjemsted for andre imponerende arter som i dag er forsvunnet.
– Det var ikke et uvanlig syn å se flere hundre makrellstørjer komme svømmende inn i munningen av Oslofjorden på jakt etter mat, forteller han.
Selv i de dypeste delene av fjorden fantes det liv som i dag er borte.
– Da fantes det jo en egen stamme av håkjerring, en stor haiart, som levde og koste seg i dypet selv inne i Bunnefjorden. Den siste håkjerringa ble fisket opp av havet rundt år 1920, og arten forsvant på grunn av overfiske. Haien ble sett på som ufisk tilbake på den tiden, og myndighetene hadde til og med dusør på håkjerringa, sier Myhre.
Fire hovedutfordringer
Ifølge Myhre står Oslofjorden overfor fire hovedutfordringer: avrenning fra landbruket, nitrogenforurensning fra avløpet, overfiske over lang tid og kraftig nedbygging av strandsonen.
– Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har pekt på at spesielt nitrogenforurensningen gjør at leveforholdene i Oslofjorden har endret seg dramatisk. Deres forskning viser at 43 prosent av nitrogenforurensningen kommer fra jordbruket, mens 34 prosent kommer fra manglende rensing av avløpet, forklarer Myhre.
Han legger til at økte menneskeskapte klimagassutslipp også har ført til at fjorden har blitt én grad varmere i overflatelaget siden 1980 og frem til i dag.
Lurv kveler tareskogen
En av de mest synlige konsekvensene av forurensningen er fremveksten av såkalt lurv – slimete trådalger som dekker store deler av det som en gang var frodig tang og tare på bunnen av Oslofjorden.
– Vi ser det spesielt godt i områder hvor det tidligere var frodig sukkertareskoger. Lurv legger seg som kvelende tepper over disse områdene hvor sukkertaren en gang vokste friskt.
I dag er det bare rester igjen – og den taren som fremdeles vokser der strekker seg ganske så hjelpeløst mot solen under lurven, opplyser Myhre.
Dette får alvorlige konsekvenser for hele økosystemet. Når lurven legger seg som et teppe over tareskogen, får smådyr og andre alger dårligere leveforhold. Det fører igjen til mindre mat for fisken.
– På grunn av lurven får sukkertaren mye dårligere vekstforhold enn det den skulle hatt. I tillegg får mange av de andre algene som skulle vokse sammen med sukkertaren forringet sine leveområder.
En sukkertareskog dekket av lurv er også et mindre egnet hjem for mange smådyr som skulle krabbet rundt mellom tarebladene. Dette gjør at det blir mindre mat til fisk som jakter i tareskogen, forklarer Myhre.
Torsken og hummeren er truet
Blant artene som er hardest rammet, finner vi torsken og hummeren. Myhre forteller at begge torskestammene – både nordsjøtorsken og fjordtorsken – gjør det svært dårlig.
– Du trenger ikke gå lenger tilbake enn til min barndom. For 35 år siden, så kunne jeg stå på moloen hjemme på Jeløya i Moss å fiske torsk til frokost på morgenkvisten. Det kunne jeg ikke gjort i dag, både fordi torsken ikke er der, og fordi man bør la den lille bestanden som er igjen i fjorden, få fred, sier Myhre.
Han påpeker at dette har ført til tap av viktige naturopplevelser.
– Måten vi har behandlet fjorden vår på fram til i dag, har ført til at rike, flotte naturopplevelser, som stangfiske, dessverre er opplevelser som hører fortiden til. Heldigvis er ikke alt håp ute, og vi kan få slike flotte opplevelser igjen en gang i fremtiden, men da må vi lytter til hva forskerne mener er nødvendig for å få livet tilbake i fjorden, sier han.
Hummeren har også havnet på rødlista for truede arter.
– Hummerbestanden sliter og har vært på et historisk lavt nivå i lang tid nå. Arten havnet på rødlista over truede arter i norske farvann nå senest i 2021, da Artsdatabanken gjorde sin oppdatering. Hummerfisket har de siste årene blitt «den nye rypejakta», bare til havs, forteller Myhre.
Han legger til at situasjonen skyldes manglende tiltak fra forvaltningens side.
– Fordi vi mangler streng nok forvaltning av hummeren, har det ført til at arten har havnet i den situasjonen vi ser i dag, sier Myhre.
Klimaendringer forverrer situasjonen
På toppen av de eksisterende miljøproblemene kommer klimaendringene, som ytterligere forverrer situasjonen.
– Fjorden er også i en klimakrise. Verken internasjonalt eller nasjonalt klarer vi å nå klimamålene i Parisavtalen. Vi lytter med andre ord heller ikke til hva forskerne sier vi må gjøre for å stanse menneskeskapte klimagassutslipp. Dette påvirker også norske havområder, inkludert Oslofjorden, sier Myhre.
Han påpeker at fjorden er et nærliggende eksempel på klimaendringene.
– Oslofjorden er et av de nærmeste eksemplene mange av oss har for de pågående klimaendringene, og som vi kan se med egne øyne, sier han.
Et varmere sjøvann gir bedre vekstforhold for lurv og gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg.
– En høyere temperatur i fjorden gjør at arter som lurv får gunstigere vekstforhold. I tillegg gjør det også at en del fremmede arter kan få det enklere med å etablere seg. Vi ser for eksempel massive forekomster av stillehavsøsters en rekke steder i fjorden. Andre sydligere arter som kommer vandrende inn eller blir spredd med for eksempel ballastvann, vil også ha høyere risiko for å etablere seg enklere. Kanskje vil noen av disse utkonkurrere arter som i utgangspunktet var opprinnelig i Oslofjorden, forklarer Myhre.
Tiltaksplan med begrenset effekt
I 2021 lanserte regjeringen en femårig tiltaksplan for Oslofjorden med 63 ulike tiltak. Nå, fire år senere, er effekten begrenset, ifølge Myhre.
– Da tiltaksplanen for Oslofjorden kom, var det et veldig bra grep fra regjeringas side. Planen var veldig tydelig på hva som måtte gjøres. Det ble lagt fram 63 ulike konkrete tiltak som ble foreslått for å hjelpe naturen tilbake i fjorden vår, sier Myhre.
Han forklarer at statusoppdateringen fra januar 2025 viser blandede resultater.
– Da man la fram statusoppdatering på tiltaksplanen i januar i år, så viste det at noen ting går i riktig retning, men at det går veldig smått. Andre ting har ikke blitt satt ut i system ennå, sier han.
Det har vært små, positive endringer når det gjelder avrenning fra landbruket og avløp, men Miljødirektoratet har vært tydelig på at man ikke ser noen effekt av tiltakene som er gjort for fiskeriet i fjorden.
Samtidig med statusrapporten tidligere i år, la derfor regjeringen fram nye forslag til tiltak for fiskeriet i fjorden.
– Alle tiltakene regjeringa kom med nå i januar, er det riktige å gjøre ut fra hva de miljøfaglige anbefalingene fra forskerne er. , sier han.
Nullfiskeområder nødvendig
Regjeringen har foreslått å innføre nullfiskeområder i nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler, samt i Indre Oslofjord. Dette er tiltak som WWF støtter fullt ut.
– Dessverre så har naturen i Oslofjorden kommet til et slikt punkt at vi trenger å innføre store nullfiskeområder i fjorden. Dette er områder det verken skal være lov med fritidsfiske eller yrkesfiske, sier han på vegne av WWF.
Han forteller at tiltakene følger de vitenskapelige rådene fra forskningsinstitusjonene.
– De tiltakene som har kommet om disse nullfiskeområdene, følger langt på vei alle de vitenskapelige rådene som har kommet fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Ås, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for vannforskning, altså NIVA.
Hvalerdypet må med
I tillegg har Miljødirektoratet støttet tiltakene som er lagt fram, poengterer han, og viser til at Havforskningsinstituttet faktisk anbefaler å utvide nullfiskeområdene ytterligere.
– En ting som er verdt å nevne, er at Havforskningsinstituttet i tillegg til å støtte nullfiskeområdene som er foreslått, også har anbefalt at man utvider området som gjelder for ytre Hvaler. Instituttet foreslår også å inkludere det som kalles Hvalerdypet som et nullfiskeområde.
Myhre beskriver det grundige arbeidet som ligger bak anbefalingene.
– Havforskningsinstituttet gjennomførte en grundig gjennomgang av de områdene som var foreslått, og satte 20 forskere fra ti ulike fagavdelinger på saken. De har sett på havområdene som var sendt på høring, men også på helheten for områdene rundt.
Forskerne konkluderte altså med at også Hvalerdypet bør inkluderes i nullfiskeområdene.
– Hvalerdypet er et viktig gyteområde for reker som finnes i både Skagerrak og i Ytre Oslofjord. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor også et nullfiskeområde her, og minimum et forbud mot bunntråling.
Seniorrådgiveren i WWF forteller at høringen viste bred oppslutning om tiltakene.
– Høringen som ble gjennomført viser en bred støtte til fiskeritiltakene som er foreslått. Et stort flertall i kommune-Norge, blant fylkeskommuner, av statsforvaltere, av nasjonalparkstyrene selv og befolkningen for øvrig, støtter innføringen av nullfiskeområdene og de andre fiskeritiltakene som er foreslått av regjeringen. Det er med andre ord dessverre det eneste rette å gjøre, å stenge disse områdene for både fritidsfiske og yrkesfiske.
Kompensasjon til yrkesfiskere
WWF-representanten understreker at det er viktig å etablere kompensasjonsordninger for yrkesfiskerne som blir berørt av tiltakene.
– Det som også veldig mange av høringsinstansene har poengtert, og som også vi i WWF er veldig opptatt av, er at man samtidig utvikler en rettferdig kompensasjonsordning for de som blir spesielt berørt. Å innføre nullfiskeområder er jo inngripende tiltak for både de som lever av å fiske i disse områdene, og for dem som også omsetter fisken som blir fanget, sier han.
Veien videre etter 2026
Når den nåværende tiltaksplanen utløper i 2026, mener Myhre at det fortsatt er viktig å forsterke arbeidet som er påbegynt.
– Det er viktig at regjeringen både fortsetter med tiltak som virker og forsterker arbeidet med å redusere nitrogenforurensingen fra både landbruket og avløpet i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden. Det er også viktig å praktisere et strengt forbud mot å bygge i strandsonen ved å få bort alle dispensasjoner som blir gitt i de ulike kommunene langs fjorden i utbyggingssaker. I tillegg haster det som sagt å innføre nullfiskeområdene for fritids- og yrkesfiske og de andre fiskeritiltakene som er foreslått fra regjeringas side i sin helhet, sier Myhre.
Høstpløying og rensing
– For å utdype litt rundt landbruket, så er det viktig å forby høstpløying. Det må på plass krav om bedre kantsoner, og ikke minst å følge opp disse kravene ute i kommunene. Det er også viktig for Oslofjorden at det vernes mer skog, og det å både restaureres områder med myr og at myra beskyttes mye bedre der den vokser, sier han.
For avløp er det spesielt viktig å få krav om nitrogenrensing, mener han.
– Når det gjelder avløpet, så er det spesielt viktig å få krav til nitrogenrensing av urin i alle kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden, forklarer Myhre.
Et nasjonalt anliggende
Myhre understreker at Oslofjorden er et nasjonalt anliggende, ikke bare en lokal sak for kommunene langs fjorden.
– Når man snakker Oslofjorden, så er det kanskje mange som tenker at dette kun betyr kommunene som ligger langs fjorden. Men Oslofjorden er så mye større enn som så. For Oslofjorden må man tenke hele nedbørsfeltet, som faktisk består av 118 kommuner der det til sammen bor 2,8 millioner mennesker.
Nedbørsfeltet strekker seg nemlig fra Røros i nord og sørover, og Jotunheimen i vest og østover. Oslofjorden utgjør med andre ord halve Norges befolkning, og er et nasjonalt anliggende, og ikke bare en lokal sak for kommunene langs fjorden, poengterer han.
Godt samarbeid mellom organisasjonene
Myhre forteller at det er et godt samarbeid mellom de ulike organisasjonene som jobber for Oslofjorden.
– Det er mange som er engasjerte for Oslofjorden. Organisasjonene som er opptatt av fjorden samarbeider godt. I Nettverk for en levende Oslofjord er veldig mange av organisasjonene med, hvor Oslofjorden friluftsråd er koordinator.
Han mener det er et godt forum for diskusjoner som gjelder Oslofjorden, og opplever at dialogen med både myndighetene og Stortinget er god. Han ser for øvrig at det er mange som har forstått alvoret i situasjonen.
– Det er tydelig å se at Oslofjorden er viktig for mange. Folk har sett med egne øyne hvordan utviklingen i fjorden har blitt. Folk forstår at ting må endres dersom vi skal lykkes i å få tilbake naturen som den en gang fantes i Oslofjorden, sier han.
Usikkert tidsperspektiv
På spørsmål om hvor lang tid det vil ta før man ser bedring i fjordens tilstand, er Myhre forsiktig med å gi konkrete svar.
– Det er et veldig godt spørsmål som er utrolig vanskelig å svare på. Og det er et spørsmål som mange stiller seg, sier han, og understreker at jo lengre tid det tar før tiltakene kommer på plass, desto lengre tid vil det ta for naturen å hente seg inn igjen.
– Om det vil ta ti eller 20 år, eller om det tar 50 år, er for tidlig å si nå. Men vi vet hva som må gjøres, og det som gjenstår nå er å ha nok politisk vilje til å gjennomføre de riktige grepene for fjorden vår, avslutter Myhre.
