Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Landbruksdirektoratet forvalter 178 ulike ordninger for landbrukssektoren, et tall som reiser spørsmål om systemet har blitt for komplekst og byråkratisk. Tallene avslører et mangfoldig, men også omfattende apparat av støtteordninger som spenner fra direktetilskudd til rapporteringsplikt.
LEDER
Den klart største kategorien er tilskudd med 66 ordninger, som utgjør over en tredjedel av det totale antallet. Dette inkluderer alt fra produksjonstilskudd og avløsertilskudd til spesialiserte ordninger som tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i reindriften og tilskudd til gjødsling av skog som klimatiltak.
På andreplass kommer tillatelsesordninger med 31 ordninger, etterfulgt av rapporteringsordninger med 27 ordninger. Sistnevnte krever at bønder regelmessig rapporterer data om alt fra slakt og melkeleveranser til matsvinn i grøntsektoren.
Midler utgjør 22 ordninger, mens kategoriene erstatning/kompensasjon, kvoter og konsesjoner hver utgjør mellom 6 og 13 ordninger.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Det viser Landbruksdirektoratets egen oversikt knyttet til ordninger i landbruket.
Jordbruk og industri i front
Når ordningene kategoriseres etter næring, topper jordbruk med 48 ordninger, tett fulgt av industri og handel med 45 ordninger. Miljø og klima utgjør 35 ordninger, mens reindrift har 31 egne ordninger. De resterende fordelingen seg på skogbruk (16), jakt og fangst (11) og eiendom (10 ordninger).
Kritikk av systemets kompleksitet
Systemets omfang har møtt økende kritikk. I jordbruksoppgjøret 2024 påpekte staten at jordbrukets krav inneholdt «en rekke forslag om ytterligere nye tilskuddsordninger og ytterligere differensiering av eksisterende ordninger». Staten advarte mot at en slik tilnærming «over tid vil gi et enda mer uoversiktlig virkemiddelsystem, usikker måloppnåelse og behov for økt forvaltning, mer byråkrati og mer administrasjon i jordbruksforetakene».
Stortingskomiteens flertall har uttrykt lignende bekymringer, og påpeker at systemet er «preget av nærmere 100 ulike støtteordninger, ofte med overlappende formål og svært detaljstyrende krav». Dette fører til at bønder «må bruke mye tid og ressurser på administrasjon og papirarbeid, snarere enn produktiv aktivitet på gården».
Administrasjonsbyrde i praksis
Kompleksiteten viser seg konkret gjennom at ordningene forvaltes av ulike aktører. Landbruksdirektoratet administrerer mange ordninger direkte, mens andre håndteres av Innovasjon Norge, Stiftelsen Norsk Mat, statsforvalterne, kommuner og fylkeskommuner. Dette systemet krever koordinering på tvers av forvaltningsnivåer og kan skape utfordringer for søkerne, ifølge Landbrukets utviklingsfonds årsrapport 2022.
For bøndene innebærer dette å forholde seg til forskjellige søknadsfrister, regelverk og krav avhengig av hvilken ordning de søker om. Kun produksjons- og avløsertilskuddene er samordnet i et felles søknadsskjema med søknadsfrister 15. mars og 15. oktober.
Pågående forenklingsarbeid
Landbruksmyndighetene har erkjent behovet for forenkling. En arbeidsgruppe oppnevnt for å gjennomgå jordbruksavtalens tilskuddsordninger definerte forenkling som tiltak som bidrar til å «redusere det totale omfanget av ordninger», «forenkle regelverket for en enkelt ordning», «spesialisere ordningene» og «forenkle og effektivisere forvaltningen», ifølge en arbeidsgruppe. Konklusjonene er fra 2016, men det har skjedd fint lite på området siden da.
Arbeidsgruppa la særlig vekt på at et enklere virkemiddelsystem «samlet sett, vil gjøre landbrukspolitikken mer åpent tilgjengelig for politikere og for allmenheten».
Konklusjoner om overbyråkratisering
Analysen tyder på at det norske landbrukstilskuddssystemet har utviklet seg til et komplekst apparat som kan karakteriseres som overbyråkratisert. Med 178 ordninger fordelt på syv ulike typer og ni næringskategorier, utgjør systemet en betydelig administrativ utfordring både for søkere og forvaltning.
Særlig problematisk er at over halvparten av ordningene (93 av 178) består av tilskudd, tillatelser og rapporteringsordninger som direkte påvirker bøndenes daglige drift. Dette systemet, kombinert med fordelingen av forvaltningsansvar på multiple aktører, kan hemme effektiviteten og innovasjon i sektoren.
Staten har selv erkjent problemet og advart mot ytterligere komplisering av systemet. Det pågående forenklingsarbeidet indikerer en bevissthet om at dagens system kan være for omfattende, men det gjenstår å se om reformene vil gi substansielle forbedringer for næringens produktivitet og konkurranseevne.
For resten av 2025 er det fortsatt mulig å søke på mer enn 40 ulike ordninger, og fra 1. januar er det igjen hundrevis av ordninger som landbruket kan søke på.
