Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Norske fritidsfiskere har lenge kunnet dra opp hummer, torsk og annen uten at noen egentlig vet hvor mye som tas opp av havet. Nå ber havforskerne om obligatorisk registrering for alle som fisker med garn, teiner og ruser – før kystbestandene presses for hardt.
Fritidsfisket har i årevis vært den store blindsonen i norsk fiskeriforvaltning, samtidig som yrkesfiskerne rapporterer fangstene sine ned til siste kilo. I en kronikk i Dagens Næringsliv advarer havforskerne Johanna Bjånes Marcussen, Fabian Zimmermann og Alf Ring Kleiven om at manglende oversikt over fritidsfisket kan koste oss både hummeren og flere kystnære arter. De mener tiden er inne for at alle som fisker med faste redskaper som garn, teiner og ruser må registreres, ikke bare hummerfiskerne.
Fritidsfisket som blind sone
Da det nasjonale registreringssystemet for hummerfiskere kom på plass i 2017, fikk forskerne for første gang en samlet oversikt over hvor mange som faktisk deltar i jakten på den ettertraktede skalldyrarten langs kysten. Etter innføringen har de kunnet beregne hvor omfattende hummerfisket fra fritidsfiskere faktisk er, ved å hente inn fangstrapporter fra et representativt utvalg deltakere på slutten av sesongen. Tallene viser at fritidsfiskerne til sammen står for mellom 70 og 90 prosent av all hummer som tas opp i Norge, selv om de fleste enkeltfiskere drar opp beskjedne mengder hver.
Forklaringen ligger i den enorme mengden fritidsfiskere og at hummerfangsten i praksis bare begrenses av hvor mange dyr man klarer å få i teinene – og sitt eget skjønn. Samtidig har forskerne dokumentert at hummerbestanden i Skagerrak har vært utsatt for hardt fiske gjennom flere tiår, og at det i dag først og fremst er fritidsfisket som driver det altfor høye fiskepresset i området.
Mangler tall for de fleste arter
Mens hummeren nå er bedre kartlagt, mangler forvaltningen fortsatt grunnleggende kunnskap om hvor mye fritidsfiskere tar opp av andre kystnære arter. Yrkesfiskerne leverer detaljerte tall, men fritidsfisket foregår i stor grad uten registrering eller rapportering, og fangstene deres forsvinner derfor ut av statistikken. Havforskerne advarer om at dersom fritidsfangsten ikke regnes inn, kan kystbestander bli overbeskattet uten at noen oppdager det før skadene er gjort.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Norge er et av landene i Europa med aller flest fritidsfiskere sett opp mot folketallet, og samtidig er regelverket her til lands mer liberalt enn hos mange av nabolandene. Parallelt er EU i ferd med å stramme kraftig inn, med nye krav om at medlemslandene skal dokumentere både hvor mange som driver fritidsfiske og hvor mye de tar opp av ulike arter. Ifølge kronikkforfatterne bør Norge legge seg på samme kurs dersom kystressursene skal være robuste også i årene som kommer.
Vil registrere alle med garn og teiner
Erfaringene fra hummerregistreringen trekkes frem som en modell som kan skaleres til andre deler av fritidsfisket. Forskerne peker særlig på alle som bruker faste redskaper som teiner, garn og ruser, og mener denne gruppen bør omfattes av en obligatorisk registreringsordning. En slik oversikt ville gi forvaltningen tall på hvor mange som deltar, hvor de fisker og legge grunnlaget for pålitelige beregninger av det samlede uttaket fra fritidsfisket langs kysten.
Forskerne viser til egne studier som tyder på at en kombinasjon av et deltakerregister og rapportering fra et tilfeldig utvalg fritidsfiskere gir tilstrekkelig kunnskap om fangstnivåene. Med en slik løsning kan myndighetene slippe å kreve full rapporteringsplikt fra alle, samtidig som datagrunnlaget blir sterkt nok til å justere reguleringene når det trengs.
Kampen om framtidens kystfiske
Bedre data vil gjøre det mulig for forskningen å gi mer presise råd om hvordan kystfisket bør reguleres, understreker Marcussen, Zimmermann og Kleiven. Når forvaltningen vet mer om hvor mye som tas opp av både hummer og andre arter, kan reguleringene skreddersys til de områdene og fiskeriene der presset faktisk er størst.
Havforskerne argumenterer for at registrering av fritidsfisket ikke først og fremst handler om å legge nye byrder på hobbyfiskere, men om å ta vare på muligheten til å fiske også for barn og barnebarn. Målet er at de rike fiskeressursene langs norskekysten fortsatt skal være tilgjengelige – men da må det først bli mulig å se hva som tas ut av havet.
