Villaksen taper stadig terreng, og nå har tre direktoratet vurdert tiltak. De er ikke enige, men to av dem har kommet med et forslag som kan ha noe for seg.
I en ny rapport fra Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet foreslårs drastiske endringer i reguleringen av lakselus for å redde villaksen. To hovedalternativer presenteres: Innstramming av dagens system eller en revolusjonerende omlegging til omsettelige lusekvoter. Ekspertene er uenige om veien videre, men er samstemte om at dagens situasjon ikke kan fortsette.
Ekspertene uenige om løsningen
Av rapporten går det blant annet fram at dagens ordning, trafikklysene, ikke fungerer som forutsatt. Selv i områder med rødt lys går produksjonen av oppdrettslaks ikke ned, slik intensjonen var. Dermed må det skarpere lut til, i følge Mattilsynet og Miljødirektoratet, mens Fiskeridirektoratet har en helt annen holdning til løsning på problemstillingen.
Rapport fra Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet avdekker alvorlige trusler mot villaksen på grunn av lakselus fra oppdrettsanlegg. Rapporten foreslår to ulike tilnærminger for å redusere problemet:
Alternativ 1 innebærer å stramme inn dagens «trafikklyssystem»» for regulering av oppdrettsnæringen. Dette vil begrense produksjonen, men kan innføres raskt. Den løsningen har Fiskeridirektoratet stilt seg bak, men har ikke konkludert og ber om ytterligere utredninger.
Alternativ 2 foreslår en radikal omlegging til omsettelige lusekvoter på produksjonsområdenivå. Dette kan gi bedre resultater for villaksen og mulighet for økt produksjon, men innebærer en omfattende systemendring. Denne løsningen har Mattilsynet og Miljødirektoratet stilt seg bak.
Uenighet blant direktoratene
Mens Mattilsynet og Miljødirektoratet anbefaler å utrede omsettelige lusekvoter nærmere, er Fiskeridirektoratet mer tilbakeholden:
– På bakgrunn av overordnede vurderinger av styrings- og kostnadseffektivitet anbefaler Mattilsynet og Miljødirektoratet å gå videre med å utrede omsettelige lusekvoter nærmere, uttaler de to direktoratene i rapporten.
Fiskeridirektoratet er derimot mer forsiktig i sin vurdering:
– Per i dag har Fiskeridirektoratet ikke et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne gi en forsvarlig anbefaling opp mot ett eller begge alternativene. Til dette gjenstår det for tungtveiende spørsmål og uavklarte konsekvenser for næringen og myndighetene, heter det i deres uttalelse.
Mulige konsekvenser for oppdrettsnæringen
Begge alternativene vil ha betydelige konsekvenser for oppdrettsnæringen. Alternativ 1 med justeringer vil føre til redusert produksjon, mens alternativ 2 gir muligheter for økt produksjon på sikt, og innebærer en omfattende omlegging av hele systemet.
– Alternativ 2 vil gi bedre måloppnåelse, altså bedre tilstand for villaksen, og samtidig innebære et potensial for høyere produksjon i akvakulturnæringen, enn alternativ 1, står det i rapporten.
Veien videre
Rapporten understreker behovet for rask handling, men også grundig utredning av konsekvensene. Mattilsynet og Miljødirektoratet foreslår at noen tiltak kan innføres raskt, mens man utreder de mer omfattende endringene:
– Hvis utredningen viser seg å ta lang tid, kan noen av de foreslåtte tiltakene under alternativ 1 innføres raskt som foreløpige tiltak, uttaler de to direktoratene.
Fiskeridirektoratet mener på sin side at begge alternativene bør utredes ytterligere før man tar en beslutning.
Uansett hvilket alternativ som velges, er det klart at oppdrettsnæringen står overfor store endringer i årene som kommer. Målet er å sikre en bærekraftig balanse mellom oppdrett og vern av villaksen – en utfordring som vil kreve nøye avveininger og tett samarbeid mellom myndigheter og næring.
Problemstillingen er også det faktum at omsetning av villaks har liten økonomisk betydning, i forhold til oppdrettslaks, som nå utgjør 14 milliarder kroner i eksport fra Norge.
Her kan du lese mer om problemstillingen, hele rapporten og andre opplysninger.





