Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
En teknologi som kan forvandle overskuddsvarme til elektrisitet, kan bli et vendepunkt. SINTEF-forsker Ole Martin Løvvik arbeider med løsningen som kan endre måten vi skaper energi på.
Termoelektrisk energi er et fenomen som gjør det mulig å omdanne varme til elektrisk strøm – helt uten bevegelige deler. Dette er teknologien Ole Martin Løvvik og hans team ved SINTEF forsker på. Prinsippet bak denne teknologien handler om bevegelsen av elektroner i materialer med ulike temperaturer. Når ett område av et materiale varmes opp, beveger elektronene seg mot området med lavere temperatur, noe som skaper en strøm av elektrisk energi, skriver gemini.no.
– Jeg tror at dette kan bli veldig stort hvis en del forutsetninger oppfylles. En ting er den termoelektriske teknologien, som fortsatt har stort potensial for å forbedres. I tillegg kreves det tilgang til billig varme med høy nok temperatur. Norsk boreteknologi gjør at det er mulig å få tak i jordvarme mange steder, men dette avhenger av grunnen og hvor langt ned man må bore for å finne høy nok temperatur, sier forsker Ole Martin Løvvik i en kommentar til Fauna.no.
Man må også ha tilgang på kjøling, siden det er temperaturforskjellen som skaper muligheten for å lage elektrisitet.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Mange steder kan man bruke vannkjøling, men dette må ikke kreve så store vannmengder at vannverkene går tom for vann. Så det er mange muligheter, men også lokale begrensninger. Med riktig satsning, kan dette kanskje bli like viktig som solceller i noen deler av landet og verden, sier han til Fauna.no.
Eksisterende bruksområder og fremtidig potensial
Gemini.no skriver ellers at termoelektrisitet allerede brukes i små apparater, som vedovner med vifter som sprer varmen. Disse viftene genererer sin egen elektrisitet ved hjelp av temperaturforskjeller, men teknologien har langt større potensial.
Ifølge Løvvik kan termoelektrisk energi i fremtiden utnytte varmekilder som i dag går til spille, som solvarme, bergvarme og overskuddsvarme fra industri eller transportsektoren. Dersom forskere lykkes med å utvikle materialer som er mer effektive til å omdanne varme til strøm, kan dette bli en løsning på verdens energiutfordring.
Utfordringer med materialer
Til tross for fenomenets potensial, er effektiviteten en stor utfordring. Materialene som brukes i dag, klarer ikke å produsere nok elektrisitet til at termoelektrisitet kan konkurrere med andre energiformer. Derfor arbeider forskere som Løvvik med å finne eller utvikle nye materialer som kan forbedre effektiviteten.
– Klarer vi å løse materialutfordringen, kan vi se for oss at en boks på størrelse med et kjøleskap kan forsyne både et hus og flere nabohus med strøm, sier Løvvik.
Et grønnere energifremtid?
Termoelektrisk energi byr på muligheter som går langt utover husholdninger. Teknologien kan hjelpe industrien med å redusere energisløsing og kutte utslipp ved å omgjøre overskuddsvarme til nyttig strøm. Den kan også spille en rolle i desentralisert energiproduksjon, der små enheter sørger for lokal strømforsyning.
Løvvik påpeker at teknologien krever mer forskningsinnsats, men potensialet er enormt.
– Hvis vi lykkes, kan termoelektrisitet bli en bærekraftig og pålitelig energikilde for både byer og avsidesliggende områder, sier han.
