Staten må betale 3,26 millioner i saksomkostninger til Greenpeace og Natur og Ungdom.
Det skjer etter at de to organisasjonene har fått medhold i Oslo tingrett når det gjelder tre norske oljefelt.
Når det gjelder Energidepartementets vedtak om godkjenning av flere felt, er de erklært ugyldige av Oslo tingrett.
I en avgjørelse publisert torsdag 18. januar, som Fauna.no har sett, har retten erklært Energidepartementets vedtak om godkjenning av feltene Breidablikk, Tyrving, Munin, Fulla og Hugin (Yggdrasil) som ugyldige. Dette er et betydelig slag for departementet og en stor seier for miljøorganisasjonene.
Staten forbudt å fatte nye vedtak
Staten er dessuten forbudt å fatte andre vedtak som forutsetter gyldig godkjennelse for de nevnte prosjektene inntil gyldigheten av vedtakene er rettskraftig avgjort. Dette kan potensielt sette en stopper for flere store energiprosjekter.
Staten dømt til å betale millioner i erstatning
I tillegg til å erklære vedtakene ugyldige, har retten også dømt staten til å betale 3.260.427 kroner i erstatning for sakskostnader til Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom. Staten har fått 14 dager fra forkynnelse av denne dommen til å betale erstatningen.
Glade for god og grundig dom
– Vi er utrolig glade og lettet over at tingretten har avsagt en så god og grundig dom som gir oss rett på alle punkter. På at disse tre oljefeltene er ulovlig godkjent og det mener vi må bety at produksjonen må stanses umiddelbart, sier leder i Greenpeace, Frode Pleym, til NRK.
Han viser til at vi lever i en rettsstat og at søksmålet har en høyesterettsdom i ryggen.
– Og det er helt rett at staten taper når energidepartementet ikke fulgte høyesterettsdommen. Denne dommen viser at energidepartementets tolkning av høyesterettsdommen var feil og at klima har vunnet en knusende seier mot staten i tingretten, sier Pleym.
Forsvarlig å innføre en tenkepause nå
Ifølge dommen heter det: «Retten har i den konkrete interesseavveiningen også lagt vekt på anbefalingene fra det offentlige utvalget som har foreslått midlertidig stans i nye tillatelser til leting eller utvinning, og at det ikke investeres i ny aktivitet inntil en samlet strategi for utfasing av norsk petroleumsvirksomhet, jf. NOU2023:25. Det fremgår på s. 171 i denne utredningen at:
Dagens aktivitet på norsk sokkel gjør at det er forsvarlig å innføre en tenkepause nå. På grunn av oljeskattepakken som ble gitt i 2020 ligger det uansett an til et svært høyt investeringsnivå i olje- og gassutvinning på norsk sokkel de nærmeste årene. Dermed vil en pause i beslutninger om leting og investeringer som ikke er direkte knyttet til eksisterende installasjoner ikke utfordre europeisk energisikkerhet.»
I dommen går det også fram at:
«Saksøkerne har også vist til at domstoler i Tyskland, Nederland og Belgia anvender rettighetene på klimagassutslipp. Til dette viser retten særlig til at Høyesterett vurderte at Urgenda-saken fra Nederland ble ansett å ha liten overføringsverdi, jf. HR-2020-1472-P avsnitt 172-173. Høyesterett viste til at saken gjaldt de generelle utslippsmålene som den nederlandske regjeringen hadde fastsatt, og at det dermed ikke var tale om å forby et særlig tiltak eller mulige fremtidige utslipp. Høyesterett viste også til at det ikke var tale om et gyldighetssøksmål overfor et forvaltningsvedtak. Retten kan ikke se at denne vurderingen stiller seg annerledes for PUD-vedtak. Retten har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om sakene fra Tyskland og Belgia har noen større overføringsverdi.»
Saksbehandlingen har ikke vært forsvarlig
Der retten vurderer saksbehandlingen for øvrig har vært forsvarlig, går staten på en smell:
«Samlet sett mener retten at departementets saksbehandling med hensyn til utredning av forbrenningsutslipp og klimavirkninger som følge av dette ikke kan anses som forsvarlig sammenlignet med utredningen som ville vært foretatt etter regelverket for konsekvensutredninger. Beslutningsgrunnlaget fremstår som lite tilgjengelig for offentligheten. Motstemmer har ikke fått anledning til å uttale seg om vurderingen av bruttoutslipp og klimavirkningene av dette for miljøet i Norge. Motstemmer har bare fått anledning til å uttale seg om rapporten som lå til grunn for beregning av nettoutslipp med hensyn til Yggdrasil, og da ble det satt en kort frist på åtte dager for å komme med faglige innspill. Ellers har det ikke blitt gjennomført høringsrunder med hensyn til vurderingene av forbrenningsutslipp og klimavirkningene av dette, verken med hensyn til bruttoutslipp eller nettoutslipp. Dette taler i seg selv for at beslutningsgrunnlaget ikke har blitt tilstrekkelig bredt og forsvarlig opplyst.»
Hensynet til barn
Rette skriver at: «Spørsmålet er om vedtakene er ugyldige fordi hensynet til barns beste ikke er utredet eller vurdert, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3.
Det er ikke anført at petroleumsregelverket og prosjektdirektivet inneholder en rettslig plikt til å konsekvensutrede hensynet til barns beste. Retten har oppfattet det slik at saksøkerne mener at dette skulle være utredet og vurdert på annen måte. Saksøkerne har også argumentert med at organisasjonen Natur og ungdom har rett til å bli hørt.
Hensynet til barns beste er ikke utredet, vurdert eller omtalt på annen måte i forbindelse med de konkrete PUD-vedtakene. Dette fremstår ikke som bestridt. Retten skal ikke prøve den politiske avveiningen av hva som vil være til barns beste. Retten skal bare vurdere om departementet har en rettslig plikt til å utrede og vurdere barns beste i forbindelse med vedtak om godkjenning av plan for utbygging og drift av petroleumsvirksomhet. …»
Sakkyndige vitneforklaringer
Oslo tingrett viser i den over hundre sider lange kjennelsen til de sakkyndige vitneforklaringene fra professorene Drange og Hessen, samt den sakkyndige forklaringen fra professor Wim Thiery:
– Det er i utgangspunktet ingen tvil om at barn er særlig sårbare for klimavirkninger og global oppvarming som følge av klimagassutslipp fra fossil energi. … Barneombudet har vist til at virkningene av klimaendringene er langsiktige, og at situasjonen kan bli svært alvorlig for dagens barn og fremtidige generasjoner. Barneombudet har derfor argumentert for at staten har en plikt til å vurdere konsekvensene for barns rettigheter ved ny utvinning av olje og gass i Norge, at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og at vurderingen skal være synliggjort i den beslutningen som blir fattet. … I juridisk teori er det også argumentert for at barnekonvensjonen artikkel 3 får anvendelse på klimaområdet, og at dette må ivaretas blant annet ved beslutninger på petroleumsområdet Dette er skrevet av saksøkernes prosessfullmektig, og retten går derfor ikke nærmere inn på denne argumentasjonen.
