Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Jerv, gaupe og kongeørn tar beitedyr hvert år, men sykdom, skader og ulykker står for en stor del av tapene. Slik fordeler tapene seg – og slik jobber myndighetene for å skille mellom rovdyrskader og andre dødsårsaker.
Det er mange grunner til at sau og tamrein dør på beite, og rovdyr er bare én av dem. Sykdommer, som betennelser og parasittangrep, og ulykker som fallskader og drukning, utgjør en betydelig andel av tapene. Ingen vet nøyaktig hvor stor del av tapene som skyldes disse årsakene, men det er klart at rovdyr ikke står for alt.
Når kadavre blir funnet, kan det være utfordrende å fastslå dødsårsaken. I noen tilfeller er det ikke mulig å si sikkert om dyret er tatt av rovdyr eller har dødd av andre årsaker. Dette gjør det vanskelig å gi et presist bilde av hvor mye rovdyr faktisk står bak.
Jerv og gaupe tar flest sauer
Blant rovdyrartene er det jerv og gaupe som forårsaker flest tap av sau på beite. Tall fra 2024 viser at 65 prosent av erstattede tap av sau skyldtes jerv og gaupe. For tamrein er det kongeørn, jerv og gaupe som står for de største skadene.
Tapene varierer fra år til år, og enkelte rovdyr kan i noen perioder gjøre ekstra stor skade i enkelte områder. For ulv kan unge dyr på vandring føre til store, lokale tap, mens tap til gaupe fordeler seg jevnere over hele utbredelsesområdet.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Dokumentasjon er krevende
Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn undersøker døde eller skadede dyr der det er mistanke om rovdyr. Det er likevel ikke alltid mulig å fastslå dødsårsaken, eller å påvise at dyret er tapt til rovdyr. Det er ofte lettere å finne og identifisere skader fra bjørn og ulv enn fra andre rovdyr.
SNO-personell har spesialisert kompetanse på rovviltskader, men har ikke ansvar for å fastsette andre dødsårsaker. Dermed vil det alltid være en viss usikkerhet rundt hvor stor andel av tapene som faktisk skyldes rovdyr.
Erstatning for tap – men alt skyldes ikke rovdyr
Miljøvernavdelingene hos statsforvalterne har ansvar for å erstatte tap av beitedyr til rovvilt. Tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir rett til erstatning. I de fleste tilfeller får man erstatning uten at tapsårsaken er fastslått, men det legges vekt på dokumenterte tap, historikk og kjente rovviltbestander i området.
Påviste tap utgjør bare 5 til 10 prosent av det som samlet blir erstattet. Når tap av sau ikke kan påvises, trekker statsforvalteren fra et såkalt normaltap, som er den andelen tapene som normalt skyldes andre årsaker enn rovdyr.
Tiltak for å begrense tapene
Forvaltningen har stort fokus på å iverksette tiltak for å begrense tapene. Hovedgrepet i norsk rovviltforvaltning er geografisk differensiering – tiltakene tilpasses ut fra om det er rovvilt eller beitedyr som skal prioriteres i området.
I rovviltprioriterte områder skal rovdyr kunne leve, og tiltakene rettes mot å beskytte beitedyrene. I beitedyrprioriterte områder er det motsatt, og det gis lettere fellingstillatelse dersom rovdyr gjør skade.
