Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Etter at det verneverdige området i Østfold nylig ble kontrollert brent, forteller seksjonssjef Karsten Butenschøn hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om både bakgrunnen for prosjektet og forventningene til resultatene.
«Slik brenner de skogen» var den første artikkelen vi skrev om denne saken, og handler om naturreservatet i Store rekke og Hølvannet i Aurskog-Høland kommune i Østfold fylke. Der ble det den 14. mai 2025 gjennomført en såkalt kontrollert naturvernbrenning.
Dette er et tiltak for å bevare naturen og sikre leveområder for mer enn hundre arter som er avhengige av at skogen brenner med jevne mellomrom. Prosjektet gjennomføres med høy grad av sikkerhet og av erfarne fagfolk.
Svidd opp noen grantrær
– Resultatet av brenningen er jo i første omgang selvfølgelig at du har fått svidd av lyng og bakkevegetasjon, og så har du fått svidd opp noen grantrær, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn dagen etter at brenningen ble gjennomført.
Han forklarer at brannfeltet nå skal stå urørt, i motsetning til ved vanlige skogbranner der området gjerne ryddes og tilplantes på nytt. Her skal naturen få utvikle seg på egne premisser, og det vil bli gjennomført etterundersøkelser for å se hvilke arter som etablerer seg etter brannen.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Målet er å gjennomføre en brenningsrotasjon på fem områder innenfor reservatet, slik at hvert område brennes omtrent hvert 30. år. Dette skal bygge opp kontinuitet og livsmiljø for brannavhengige arter.
Gran i brannens vei
Tiltaket er ikke rettet mot å fjerne fremmedarter, men grantrærne får likevel gjennomgå.
– Grandominansen ønskes ikke i dette området. Dette er område med skrin markvegetasjon og furuskog med potensial for å få fram mye god brannherda furu med lang kontinuitet. Så det å holde granvegetasjonen litt i sjakk er en konsekvens av tiltaket, forklarer Butenschøn.
Han legger til at grantrærne har grunt rotsystem og tåler dårlig å bli svidd, noe som gir døde trær som igjen kan bli viktige for hakkespetter og andre arter.
Bakgrunnen for prosjektet
Ideen om å bruke brenning som skjøtsel har vært diskutert i området i flere år, og det har tatt cirka 20 år før ideen første gang ble lansert.
– På branndagen var det folk her som hadde vært med siden 2005, sier Butenschøn, og forklarer at området i utgangspunktet ikke ble vurdert som verneverdig nok til frivillig skogvern. Men fordi området har en brannhistorikk og viktige våtmarksverdier, ble det til slutt inkludert som et forsøk på naturrestaurering.
Første i sitt slag
– Dette er første gang vi setter det i gang systematisk, sier Butenschøn om prosjektet, og forteller at det tidligere er gjort småskala forsøk i Røros, men aldri i denne skalaen og med en egen skjøtselsplan.
Han peker på at Sverige har lang erfaring med kontrollert brenning som en del av skogforvaltningen, mens dette er nytt i Norge.
Hva skjer videre?
På spørsmål om hvordan området vil se ut fremover, svarer Butenschøn:
– De som kommer tidlig her, vil jo se masse sot. Men de vil også se en god del frisk ved. Mange av de grantrærne vil sikkert se levende ut, helt til neste år. Så til neste år vil du kanskje kunne se mer døde trær enn du ser der oppe nå. Men da mye mindre sot, for soten vil jo veldig fort vaskes ned i grunnen, og så vil det jo komme opp ny vegetasjon.
Han legger til at det er særlig spennende å følge med på om brannavhengige arter spirer fra frø som blir aktive etter brannen:
– Det er veldig vanskelig å vite på forhånd, men det er en spennende ting å følge med på framover, sier han til Fauna.
Et eksempel på «rewilding»
Selv om hovedfokuset for prosjektet har vært å restaurere naturtyper og legge til rette for brannavhengige arter, peker Karsten Butenschøn også på flere interessante sider ved områdets historie og forvaltning. Han forteller at verneområdet i utgangspunktet «falt mellom to stoler» fordi det verken hadde nok gammelskogverdi for frivillig skogvern eller kunne vernes som våtmark på grunn av trærne.
Det var først da naturkartleggere dokumenterte områdets brannhistorikk, at det ble aktuelt å prøve ut brenning som restaureringstiltak. Prosjektet er dermed et unntak fra vanlig praksis, og skal gi erfaring med en metode som ikke tidligere har vært brukt systematisk i Norge.
Butenschøn trekker også frem at det finnes mye kunnskap å hente fra Sverige, hvor kontrollert brenning er en del av skogsertifiseringen, men at norske forhold og skogstruktur gjør at tiltaket må tilpasses.
På spørsmål fra Fauna om arbeidet kan komme under uttrykket «rewilding», altså å sette et område tilbake til det det en gang var og som er innarbeid i forvaltningen i mange andre europeiske land, bekrefter han det.
– Prosjektet vil jo høre til den kategorien, der man gjenskaper en naturtype til en natursituasjon som forekommer i vill natur, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn til Fauna.
