Fra Svalbard til Sierra Nevada har forskere oppdaget dramatiske endringer.
Et omfattende datasett viser at noen av de kaldeste fjelltoppene varmes opp like raskt som i Arktis – med konsekvenser for både natur og turisme.
Fra Dovrefjell i Norge til Matterhorn i Sveits opplever kjente europeiske fjellområder omfattende endringer i permafrosten. Hovedforfatter bak en ny studie, Jeannette Nötzli ved WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF i Sveits, forklarer:
– Studien er unik. Vi analyserer data fra opptil 30 år tilbake og får dermed et helt nytt bilde av hvordan oppvarmingen påvirker Europas permafrost. Utviklingen er bekymringsfull.
Hun påpeker at tiningen i de høyeste og kaldeste områdene skjer i et tempo forskerne tidligere ikke hadde forventet – noe som kan få dramatiske konsekvenser for landskapets stabilitet.
Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, deler bekymringen:
– Vi fant tilfeller der temperaturen i permafrosten har økt med over én grad i løpet av de siste ti årene. Det er en drastisk forandring, spesielt når man tar i betraktning at dette skjer ti meter under bakken i permafrost som er mange tusen år gammel.
Farlig prosess
Et av hovedfunnene i studien er at klimaendringene påvirker fjellområdene på ulike måter, avhengig av hvor mye is bakken inneholder. Områder med liten andel is varmes opp raskere, mens steder med høyere isinnhold opplever en betydelig tregere prosess.
– Når all isen i permafrosten har smeltet, vil temperaturen stige raskt igjen, sier Nötzli.
Hun forklarer at permafrosten dermed henger etter de pågående klimaendringene, men at oppvarmingen skyter fart når isinnholdet er borte.
Isaksen legger til at målinger i blant annet Dovrefjell viser rask oppvarming der permafrosten allerede har forsvunnet.
Turistindustri og naturfare
De europeiske fjellene er viktige turistdestinasjoner, men oppvarmingen av permafrosten truer både inntektskilder og sikkerheten, ifølge forskerne.
– De nye dataene gir oss et viktig grunnlag for å vurdere hvordan endringene i permafrosten påvirker stabiliteten i bratte fjellsider, sier Nötzli.
Hun understreker at forskningen også er viktig for grupper som jobber med å håndtere naturfare og vedlikeholde infrastruktur i fjellområder. Endringer i permafrosten kan føre til økt risiko for ras og jordskred – noe som kan få betydelig betydning for både turisme og bosetning.
Lang historie med forskning
Overvåking av permafrosten i Europas fjellområder startet allerede på slutten av 1970-tallet. I Sveits ble det i 1987 boret et 60 meter dypt hull ved Murtèl-Corvatsch, som i dag gir verdens lengste dataserie for permafrosttemperaturer i fjell.
Isaksen forklarer at forskningen på 1990-tallet fikk en ny retning da klimaforskere begynte å undersøke hvordan global oppvarming påvirker permafrosten. Dette har vært sentralt både for å forstå klimaeffektene og for å håndtere risikoer knyttet til infrastruktur.
Han legger til:
– Oppvarmet permafrost er ikke bare en klimaindikator. Når den brytes ned i arktiske lavlandsområder, frigjøres store mengder klimagasser som forsterker den globale oppvarmingen. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å overvåke tiningen i Europas fjellområder.
Hva kan gjøres nå?
Forskere advarer om at oppvarmingen av permafrosten vil fortsette de neste tiårene, og at temperaturendringer stadig sprer seg dypere ned i bakken. Den ferske studien gir likevel viktige verktøy for bedre forståelse og forebygging.
– Verdens meteorologiorganisasjon har heldigvis satt forskning på permafrost høyt på prioriteringslisten, sier Isaksen.






