PFAS står for per- og polyfluorerte alkylstoffer, som er en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder karbon- og fluoratomer.

Disse forbindelsene har unike egenskaper som gjør dem motstandsdyktige mot varme, fuktighet, kjemikalier og oljer. På grunn av disse egenskapene har de blitt mye brukt i en rekke industrielle og forbrukerprodukter, for eksempel i tekstiler, matemballasje, brannslukningsmidler, smøremidler, og mye mer.

Det finnes tusenvis av forskjellige PFAS-forbindelser, men de mest kjente og studerte er perfluorooktansulfonat (PFOS) og perfluorooktansyre (PFOA). Disse forbindelsene er imidlertid også kjent for å være vedvarende i miljøet, og de kan akkumuleres i organismer over tid. Det har blitt stadig mer bekymring knyttet til PFAS på grunn av deres potensielle helse- og miljøskader.

Studier har vist at langvarig eksponering for visse PFAS-forbindelser kan være forbundet med helseproblemer som reproduksjonsskader, hormonforstyrrelser, immunsystemsvikt og kreft. På grunn av disse bekymringene har det vært økende oppmerksomhet og regulering rundt bruken av PFAS-forbindelser. Noen land har begynt å begrense eller forby bruken av visse PFAS-forbindelser i visse produkter og industrier.

Det er viktig å merke seg at forskningen på PFAS og deres effekter på helse og miljø er pågående, og mye er fortsatt ukjent. På grunn av de potensielle risikoene som er assosiert med disse forbindelsene, har det blitt et fokus på å redusere eksponeringen for dem og finne alternativer som er mindre skadelige.