Regjeringen har innført et forbud mot høstpløying på store deler av kornåkrene rundt Oslofjorden for å stanse skadelig avrenning til fjorden. Men bøndene advarer nå om at dette kan gi mindre avlinger og gjøre det vanskelig å møte nasjonale mål om økt matproduksjon.
Norges Bondelags leder Bjørn Gimming gir tydelig uttrykk for bekymring i en uttalelse til NRK:
– Det er viktig for jordbruket å redusere de negative konsekvensene av matproduksjonen, men en del av miljøtiltakene vil også redusere mengden mat som blir produsert.
Han peker på at landet allerede har lav sjølvforsyningsgrad på rundt 40 prosent, og frykter at strenge krav vil vanskeliggjøre målet om 50 prosent sjølvforsyning.
Regjeringens dobbelte mål
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen svarer med å insistere på at begge hensyn må ivaretas:
– Dette er ikke enten-eller, men både-og for å sikre at vi får liv tilbake i Oslofjorden.
Han understreker at regjeringen både vil forbedre miljøet i fjorden og samtidig styrke norsk matproduksjon. Teknologisk utvikling skal bidra til at bøndene kan bruke gjødsel mer presist:
– Teknologiutviklingen vil gjøre det lettere for bonden å bruke gjødsel mer presist slik at det blir tatt opp i plantene og ikke renner av jorda.
En krevende balansegang
Tiltakene, som blant annet begrenser pløying på 60 prosent av kornarealet på østsida av Oslofjorden, kombinert med krav om kantsoner langs bekker, fører til at bøndene får mindre areal å dyrke på. Dette medfører økte kostnader og risiko for lavere avlinger, hevder bondelaget. Avrenningen fra landbruket bidrar blant annet til økt produksjon av lurv i Oslofjorden (bildet).
Regjeringen har øremerket tilskudd til bønder for å kompensere for slike tap, men det gjenstår en krevende balansegang mellom å redde fjorden og sikre nok matjord i et Norge som er sårbart for globale svingninger i matvaretilgangen.
