Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Forskere måler dramatisk nedgang i polar sjøis som truer hele økosystemet med kollaps. Den tykkeste flerårige isen er nesten borte, og eksperter frykter at marine arter ikke klarer å tilpasse seg den raske endringen.
Sommerens smeltesesong i polområdene er over, og forskerne kan slå fast en dyster realitet. Sjøisen i Arktis nådde sitt årlige lavmål som det 14. laveste nivået siden satellittovervåkingen begynte i 1978.
Tallene avdekker en skremmende trend som har akselerert kraftig siden årtusenskiftet. De 23 laveste registreringene av sjøisutbredelse har alle funnet sted etter 2001, noe som viser hvor dramatisk situasjonen har forverret seg i moderne tid.
– Sjøisen i Arktis krymper, sier Signe Aaboe, klimaforsker og sjøisekspert ved Meteorologisk institutt.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Årets målinger bekrefter ikke bare at isen fortsetter å trekke seg tilbake, men avdekker også en mer alvorlig krise som ligger gjemt under overflaten.
Tynnere is gjør økosystemet ekstremt sårbart
Det mest urovekkende funnet er ikke nødvendigvis utbredelsen, men hvordan isens kvalitet har forverret seg dramatisk. Den robuste flerårige isen, som tidligere utgjorde ryggraden i det arktiske ismiljøet, er nesten helt borte.
I stedet dominerer nå den skjøre ettårige isen som smelter lett og gir dårlig beskyttelse for livet under.
– Selv når utbredelsen ikke er rekordlav, er volumet av is mye mindre enn før. Dette gjør isen langt mindre robust og mer utsatt for klimaendringer, forklarer Aaboe.
Endringen har katastrofale konsekvenser for det komplekse livet som eksisterer i og under isen. Fra mikroskopiske virus og sopp til alger, krepsdyr og små maneter – alle er avhengige av stabil is for å overleve.
Arter risikerer total utryddelse
Professor Rolf Gradinger ved UiT er ekspert på isbiologi og følger utviklingen med stor bekymring. Han forklarer at mange arter har utviklet seg gjennom årtusener for å være helt avhengige av den tykkeste, flerårige isen.
– Noen arter som bor i isen er helt avhengige av flerårig sjøis. Om den ettårige isen tar helt over, kan disse artene risikere å bli utryddet, sier Rolf Gradinger, professor og ekspert på isbiologi ved UiT.
Den største biologiske aktiviteten finner sted på undersiden av isen, hvor mengdene av liv er så enorme at det utfordrer forestillingsevnen. I bare én kvadratmeter is kan de nederste centimeterne inneholde flere mikroskopiske alger enn det finnes mennesker på jorden, og flere smådyr enn det bor mennesker i Tromsø.
– Disse algene er livsviktige for økosystemet i Arktis. De spises av små krepsdyr, som igjen er viktig mat for polartorsk, sel og hval og isbjørn, sier Gradinger.
Naturens timing blir ødelagt
Livet i Arktis følger en fininnstilt årssyklus som er perfekt tilpasset isens naturlige rytme. Om vinteren dekker isen havet og blokkerer sollyset, mens vårsmeltingen skaper eksplosive algoppblomstringer når lyset slipper til.
– Det skaper kraftig oppblomstringer av alger og utgjør livsgrunnlaget for store deler av økosystemet i Arktis, sier Gradinger.
Men når isen blir mindre forutsigbar og trekker seg stadig nordover, bryter denne årtusengamle rytmen sammen. Artene som har tilpasset livssyklusene sine til den faste sesongpulsen, står nå overfor en umulig utfordring.
– Når isens syklus blir mindre forutsigbar og trekker seg stadig lenger nord, er det usikkert om de klarer å tilpasse seg raskt nok, sier Gradinger.
Også Antarktis rammes av iskrise
Krisen begrenser seg ikke til Arktis. I Antarktis, hvor det har vært vinter og isen skulle ha vokst seg maksimal, viser målingene at vinterutbredelsen er den tredje laveste som noen gang er registrert.
– Utviklingen vi ser i både nord og sør, er et tydelig signal. Sjøisen er en viktig indikator på klimaendringene og en sentral del av livsgrunnlaget for mange arter, sier Aaboe.
Ond sirkel forsterker global oppvarming
Tap av sjøis skaper en farlig forsterkning av klimaendringene. Den hvite isen reflekterer sollys og holder planeten kjølig, men når den smelter, eksponeres den mørke havoverflaten som i stedet absorberer solvarmen.
– Dette forsterker oppvarmingen både i havet og atmosfæren. Vi ser at sjøisen forsvinner raskere, og dette akselererer de globale klimaendringene, sier Aaboe.
Denne albedoeffekten skaper en ond sirkel hvor mindre is fører til mer oppvarming, som igjen smelter enda mer is. Resultatet er en akselererende prosess som blir vanskeligere å stoppe jo lenger den får fortsette.
