Villreinen er rødlistet og i krise. Naturvernforbundets biolog, Arnodd Håpnes, lanserer nå muligheten for forbud mot nye inngrep. Han vil blant annet ha 180.000 sauer ut av Setesdal-Ryfylke villreinområde.
Villreinen er rødlistet og i krise. I en kronikk publisert i Gudbrandsdølen Dagningen 2. juni 2026 slår biolog Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet fast at de 24 norske villreinbestandene er innestengt og presset fra alle kanter – og at politikerne ikke handler raskt nok.
Er det forsvarlig å slippe ut 180.000 sauer i Setesdal-Ryfylke villreinområde?
Arnodd Håpnes, Naturvernfordundet
Sauer og helikoptre i kjerneområdene
Norge har ti nasjonale villreinområder. Seks av dem er klassifisert med dårlig tilstand, og bare ett av de 14 mindre områdene oppnår god tilstand. Villreinen lever inneklemt mellom veier, jernbane, kraftlinjer, hytteområder og skianlegg som har skåret leveområdene i stykker gjennom tiår med bit-for-bit-utbygging, skriver biologen i Naturvernforbundet.
Håpnes stiller konkrete spørsmål ved etablert praksis:
– Er det nødvendig med 1500 helikopter-landinger i Hardangervidda nasjonalpark hvert år? Er det forsvarlig å slippe ut 180.000 sauer i Setesdal-Ryfylke villreinområde?
Vandringsveger stengt av is og inngrep
Vinterstengt usikker is i vannmagasiner, nye alpinanlegg og stadig voksende hyttebyer biter seg inn i de resterende leveområdene. Pumpekraftverk og effektkjøring skaper ustabil is som hindrer villreinen i å bevege seg fritt i fjellene om vinteren. Samtidig pågår politisk kamp for å gjenåpne parkeringsplassen Spranget i Rondane – et område som allerede er klassifisert i dårlig tilstand – mot faglige råd om at stengingen er avgjørende for å gjenopprette et kritisk trekkrute.
Stortingsmelding uten gjennomslag
Villreinen fikk sin egen stortingsmelding i 2024, med solid faglig grunnlag og konkrete løsningsforslag. Den politiske oppfølgingen har likevel vært skuffende, mener Håpnes:
Det har politikerne ikke turt å vedta
Arnodd Håpnes
– Et viktig første grep kunne vært å forby alle planlagte og nye inngrep i og inntil villreinområdene. Det har politikerne ikke turt å vedta. De fortsetter å vedta ødeleggende nedbygging gjennom nye kommunale vedtak. Med svake nasjonale rammer og ambisjoner gir det en fortsatt bit-for-bit-nedbygging, som nettopp er årsaken til dagens problemer, skriver biolog Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet i kronikken.
Restaurering må starte nå
Håpnes peker på at vi nå er inne i FNs restaureringstiår, og at målet må være å gjøre langt mer opprinnelig villreinareal tilgjengelig igjen. Det innebærer å stenge veier, stier og løyper, innføre strengere restriksjoner på motorferdsel og gjenåpne gamle trekkruter.
– Det er uvesentlig om det står Statkraft, DNT, Sel kommune eller Felleskjøpet på lua hvis påvirkningen er dårlig for villreinen. Det viktigste er å erkjenne skaden og aktivt gjøre tiltak for å begrense denne, skriver han.
Og vi må starte nå skal vi greie å redde villreinfjellet.
Arnodd Håpnes, biolog, Naturvernforbundet
Krever helhetlige forvaltningsplaner
Naturvernforbundet krever at det utarbeides ambisiøse, helhetlige forvaltningsplaner for alle villreinområdene, basert på kunnskap og med mål om å stanse inngrep og sikre store nok leveområder. Håpnes understreker at et sterkere arealvern ikke bare vil gagne villreinen, men styrke hele fjelløkosystemet og forbedre forholdene for mange andre arter.
– Det tar tid å endre forvaltningen og gjenskape natur, men politikerne har altfor lave ambisjoner i forhold til kunnskapen og trusselbildet. Det må etableres ambisiøse, helhetlige forvaltningsplaner for alle villreinområdene. Målet må være en kunnskapsbasert forvaltning som stanser inngrep, reduserer samlet belastning og sikrer store nok leveområder. Mer restaurering og sterkere arealvern er viktig for villreinen.
Han mener at man da også må forsterke fjelløkosystemene og forbedre forholdene for veldig mange andre arter. Det er mange aktører som påvirker villreinen og alle må ta et mye større ansvar for egne aktiviteter.
