Fikk kjøreforbud – raserte tiurskog

Uten å innhente tillatelse fra skogeieren, tok skogentreprenøren seg store friheter og er nå dømt til å betale skadeerstatning for ødeleggelsene. I et område som er satt av til bant annet tiurleik.

Viken Skog planla tømmertransport over en fremmed skogeiendom uten å sikre seg grunneierens samtykke. NÅ har saken vært behandlet i Romerike og Glåmdal tingrett.

Resultatet av handlingene ble 579 meter med kjøretraséer, spor opptil 1,3 meter dype og fortsatt kjøring etter et uttrykkelig forbud. Nå må selskapet og forsikringsselskapet betale mer enn 600.000 kroner.

Viken Skog er dømt etter omfattende skader på en skogeiendom i Lillestrøm kommune. Saken skiller seg fra en ordinær feilkjøring ved at bruken av den fremmede eiendommen ifølge dommen var planlagt på forhånd. Før hogsten startet på naboeiendommen, ble det vurdert som for bløtt å transportere tømmeret over den eiendommen der hogsten skulle gjennomføres. Løsningen ble derfor å legge transporten over naboens skogteig. Problemet var at Viken Skog ikke hadde noen avtale med grunneieren og heller ikke hadde innhentet samtykke til å bruke eiendommen.

Det som fulgte, ble et omfattende terrenginngrep. Retten legger til grunn at det ble etablert tre traséer på henholdsvis 34, 276 og 269 meter, til sammen 579 meter. Gjennomsnittlig bredde var rundt fem meter, og de dypeste kjøresporene ble målt til 130 centimeter. Det ble også hogd trær på eiendommen og påført skader på skog langs traséene. Hvor mye tømmer som faktisk ble hogd på feil eiendom, er uklart fordi Viken Skog ikke registrerte dette særskilt.

Underveis viste det seg også at terrenget var svært bløtt. Den først planlagte traséen kunne ikke brukes som tenkt, og en hogstmaskin måtte reddes opp etter å ha satt seg fast. En annen trasé ble tatt i bruk, men også denne ble etter hvert for bløt. Dermed ble det etablert enda en trasé lenger øst for å få ut resten av tømmeret. Retten stiller spørsmål ved hvorfor Viken Skog valgte å bruke naboeiendommen når markfuktighetskart som selskapet hadde tilgang til, ikke tydet på at forholdene der var bedre.

Kjørte videre etter kjøreforbud

Det mest alvorlige forholdet i saken kom etter at grunneieren oppdaget hva som hadde skjedd. Viken Skog ble kontaktet 17. november 2025, og dagen etter ble det gjennomført en befaring. Under befaringen ga grunneieren selskapet et uttrykkelig forbud mot videre kjøring over eiendommen. Likevel ble det ti dager senere kjørt ut ytterligere 138 kubikkmeter tømmer over området av Viken Skogs underentreprenør.

Retten trekker dette særskilt fram i sin vurdering. Samtidig kritiseres Viken Skog for mangelfulle systemer for å kontrollere at nødvendig samtykke faktisk forelå. Retten mener kritikken forsterkes av at det ikke bare ble etablert én trasé, men flere veier over eiendommen uten at selskapet hadde forsikret seg om at grunneieren hadde gitt tillatelse. Viken Skog har selv erkjent at selskapet opptrådte uaktsomt og at det foreligger erstatningsansvar.

Retten går også langt i kritikken av selve gjennomføringen av skogsdriften. Den viser til at hogstmaskiner satte seg fast, at bæreevnen var dårlig, og at driften likevel fortsatte uten frost i bakken. Retten kan ikke se at Viken Skog satte inn tilstrekkelige avbøtende tiltak eller stanset arbeidet da kjøreskadene ble stadig verre. På dette grunnlaget skriver tingretten at den ikke kan se at driften var i samsvar med PEFC N 02:2022 Norsk PEFC Skogstandard, som retten legger til grunn at Viken Skog skal drive etter.

Begge de sakkyndige vitnene beskrev skadene som mer omfattende enn det som er normalt. Retten viser blant annet til masseforflytning og erosjon i terrenget. Løsmasser hadde beveget seg nedover, og inngrepet ble i utgangspunktet oppdaget fordi vannet i en bekk nedenfor skogteigen hadde fått en uvanlig grå farge. Flere steder var sporene så dype at retten mener de ikke kan utbedres bare ved å bruke greiner, stokker og eksisterende masser langs traséene.

Skog spart av hensyn til naturmangfold

Inngrepene skjedde dessuten i en skogteig der det tidligere var registrert tiurleik. Grunneieren hadde vært i kontakt med Lillestrøm kommune og mottatt 75.000 kroner i tilskudd mot å avstå fra hogst på eiendommen i ti år. Dermed var området bevisst spart fra hogst i en periode.

Dette får betydning for rettens vurdering av skadene. Viken Skog viste til at skogteigen hadde begrenset økonomisk verdi, men retten mener dette ikke kan være avgjørende. Det dreier seg også om ideelle verdier, og retten legger vekt på at skadene har skjedd i et område som var besluttet spart av hensyn til naturmangfold. Skaden kan derfor ikke bare vurderes ut fra tømmerverdien på eiendommen.

Et sentralt spørsmål i saken var hvordan kjøresporene skulle repareres. Viken Skog argumenterte for ordinær sporpussing, slik det gjerne gjøres etter vanlig skogsdrift. Det avviser retten. Tingretten mener en slik metode ikke vil gjenopprette skadene som faktisk har oppstått, og understreker at situasjonen er en annen enn når en skogeier selv har besluttet å gjennomføre hogst og aksepterer de terrengskadene som følger av driften. Her ble inngrepene gjort på en annens eiendom uten tillatelse. Derfor mener retten at mer omfattende gjenoppretting er nødvendig.

Bare erstatningen for gjenoppretting av kjøreskadene er satt til 350.000 kroner. I tillegg kommer erstatning for nedskjæring av skadde trær, skade på gammelskog og kostnader til skadetakst. Samlet er Viken Skog og Landkreditt Forsikring dømt solidarisk til å betale 411.925 kroner i erstatning. De må dessuten betale 200.000 kroner i sakskostnader, slik at dommen samlet innebærer en betalingsplikt på 611.925 kroner.

Retten tok ikke stilling til om Viken Skogs opptreden juridisk skulle karakteriseres som grovt uaktsom eller forsettlig, fordi dette ikke var nødvendig for å fastsette erstatningen. Men dommen inneholder likevel tydelig kritikk av både manglende kontroll med samtykke, beslutningen om å bruke den aktuelle eiendommen, etableringen av flere traséer og den videre kjøringen etter at grunneieren uttrykkelig hadde sagt stopp.

Dommen ble avsagt 26. august 2026 i Romerike og Glåmdal tingrett og kan ankes.