Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Vestland fylkeskommune vurderer å tilbakeføre gamle veistrekninger til naturen.
En ny rapport fra NINA og Multiconsult viser at tiltaket kan gi store gevinster for både naturmangfold og klima. Flostranda trekkes frem som det mest lovende området.
Vestland fylkeskommune har satt seg som mål å sikre biologisk mangfold og identifisere områder som kan restaureres. For å få et solid kunnskapsgrunnlag, hyret de inn Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Multiconsult til å vurdere tre utvalgte veistrekninger.
– Naturrestaurering er et viktig virkemiddel for å reversere de negative effektene eksisterende veger har på naturmangfoldet, for å øke karbonbinding og lagring i området og for å gjenopprette områdets robusthet mot klimaendringer, sier NINA-forsker Astrid Brekke Skrindo.
Flostranda, en 3,4 kilometer lang veistrekning, trekkes frem som det mest verdifulle området å tilbakeføre. Her finnes det flere rødlistede arter, både fugler, planter og insekter, og store deler av området er vernet etter naturmangfoldloven.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Kost-nytte vurderinger
Forskerne brukte en ny metodikk for å vurdere kostnadene opp mot gevinstene ved restaureringen. Selv om tiltakene kan være kostbare, mener forskerne at fordelene for naturen langt overstiger ulempene.
– Dette er et nybrottsarbeid og det har vært svært faglig interessant å delta. En vurdering i arbeidet er at det krever innsats å tilbakeføre veier til natur, og man må bruke tid og penger for å få til dette, sier sier Karianne Thøger Haaverstad fra Multiconsult på NiNAs nettsider.
Hverdagsnaturen blir oversett
En utfordring med metodikken er at den ikke godt nok nok hensyn til «hverdagsnaturen» – den delen av naturen som binder karbon og gir leveområder til vanlige arter.
– Hverdagsnaturen blir ikke inkludert i den omvendte KU-metodikken. Det er den som øker klimarobustheten og binder karbon, påpeker Skrindo.
Forskerne anbefaler derfor at metodikken videreutvikles for bedre prioritering av framtidige prosjekter.
Her kan du lese hele rapporten. Og her kan du lese mer om naturrestaurering på NINAs hjemmesider.
