En ny studie fra NINA viser at mangel på penger og kunnskap i naturrestaurering i Norge først og fremst skyldes svake politiske prioriteringer og fravær av klare juridiske krav.
Til tross for at naturrestaurering har fått en tydeligere plass i miljøpolitikken, går arbeidet fortsatt sakte og er preget av små, fragmenterte prosjekter på tvers av elver, myr, skog, kulturlandskap, kyst og hav.
Studien, som bygger på erfaringer fra over 100 prosjekter, viser at de samme barrierene går igjen: kortsiktig og uforutsigbar finansiering, begrenset kapasitet og kompetanse i kommuner og lokal forvaltning, og svake systemer for å ta kunnskap i bruk.
NINA-forsker Thomas Sutcliffe påpeker at disse praktiske hindringene henger sammen og i stor grad er symptomer på dypere strukturelle utfordringer, der styringssystemer og institusjoner ikke er rigget for å gjøre naturrestaurering til en langsiktig samfunnsoppgave.
Studien peker på at sterkere politisk forankring, tydeligere juridiske krav, bedre koordinering mellom forvaltningsnivåer og mer langsiktig finansiering er avgjørende for å få til restaurering i større skala – noe Sverige er lenger fremme på, blant annet gjennom nasjonal koordinering, mer målrettede midler og juridisk bindende forpliktelser. NINA
