Gaupejakta utløser stor frustrasjon og splid i befolkningen. Mange spør hvorfor det ikke er lov å la gaupa leve fritt i naturen, og mener at et lite mindretall styrer beslutningene. Samtidig viser ferske tall at gaupebestanden i Norge ligger over det fastsatte målet.
Flere stemmer i befolkningen uttrykker fortvilelse over den årlige gaupejakta. En tydelig stemme i debatten er denne:
– Vi er så mange som fortviler over gaupejakta. Hvorfor kan vi ikke få lov til å ha den i naturen når den hører til her? Hvorfor skal et mindretall av befolkningen bestemme? Dette er et demokratisk problem.
Det skriver Lena Nerhus i en henvendelse til departementet. Hun har sendt utallige eposter til departementnet, men får aldri svar.
– Jeg har ingen tillit til klima og miljødepartementet som skal passe på naturen vår. Ikke i det hele tatt. Jeg blir helt ødelagt av å tenke på dette, skriver hun.
Disse ordene fra en bekymret nordmann illustrerer en følelse mange deler: Manglende dialog og tillit til forvaltningen av rovdyr gjør at motstanden vokser.
Kvotejakt for å bevare balansen
Statlige rovviltmyndigheter har satt en samlet kvote på gaupejakta i 2025 på totalt 83 dyr, hvorav 34 er hunndyr, med jaktperiode fra 1. februar til 31. mars. I flere regioner er jakta delt inn i områder med egne kvoter og kvotefrie soner. Formålet er å sikre en bærekraftig gaupebestand samtidig som skader på husdyr begrenses. Nerhus sin henvendelse ble mottatt av departementet i 2024.
Tall fra 2024 viser at det finnes omtrent 78 familiegrupper av gaupe i Norge, noe som tilsvarer en bestand på rundt 460 dyr, over det nasjonale målet på 65 kull per år. Prognosene for 2025 tilsier en jevn eller svakt økende bestand før jakta starter. Målet med kvotejakta er å stabilisere bestanden nærmest mulig dette bestandsmålet.
En komplisert natur- og samfunnsutfordring
Gaupejakta vekker sterke følelser fordi den balanserer mellom hensynet til naturvern og dyrevelferd på den ene siden, og behovet for å beskytte beiteområder og husdyr på den andre. Mange ønskjer at gaupa skal kunne leve fritt i norsk natur uten menneskelig innblanding, mens andre opplever at utbredelsen av rovdyr skaper konflikter for bønder og reindrift.





