Kritikerne hevder anlegget truer fjordens økologiske balanse, trosser alle miljøfaglige råd og bryter flere viktige lover.
Lyngen kommune har godkjent et nytt oppdrettsanlegg i Lyngenfjorden til tross for sterke protester fra både fiskere og miljøvernere. En av de som protesterer hevder at det pågår ulovligheter, men dette avvises av kommunen.
Striden om dispensasjonen
Etter et omstridt vedtak åpner Lyngen kommune dørene for et oppdrettsanlegg uten å ha noen støtte fra faginstanser eller lokalbefolkning. Ingen positive høringssvar ble gitt, og beslutningen blir derfor omtalt som et politisk sjokk med dype konflikter mellom kommunen og de som lever av og for fjorden.
Lokale fiskere peker spesielt på risikoen for ødelagte bunnforhold, tapte rekrutteringsområder for villfisk og fare for bunnforurensning. Tidligere har det vært investert betydelige summer i restaurering av lokale bestander, og mange mener disse innsatsene nå blir satt i spill.
[wpgmza id=»1″]
Miljøtrussel mot villaks og fjordens balanse
Motstanden mot anlegget bygger på advarsler mot store utslipp av næringssalter, som kan føre til økt algevekst og oksygenmangel på bunnen. Nitrogen og fosfor lekker ut fra fiskefôr, og så mye som sytti prosent av fôret kan gå til spille og havne i fjorden. Dette kan ødelegge livsgrunnlaget for rekebestander og villaks, og fører til såkalte «døde soner» på havbunnen.
Samtidig frykter man at anlegget skal bli en «lusefabrikk» og smittehavn for alvorlige fiskesykdommer. Lakselus og sykdommer er allerede hovedelementer bak villaksens status som sterkt truet art.
Brudd på lover og internasjonale avtaler
Vedtaket møter sterk kritikk fordi det skal være i strid med både vannressursloven og forskrifter for beskyttelse av lakse- og ørretvassdrag. Særlig trekkes det frem at kommunen ikke har tatt hensyn til internasjonale konvensjoner, der Norge er forpliktet til å beskytte truede arter.
Økonomiske argumenter ser ut til å ha trumfet miljøhensynene. Til tross for en engangsinntekt på 40 millioner kroner og fem millioner årlig, er det manglende vurdering av langtidseffektene på natur og fiske som får ekspertene til å reagere.
Krav om umiddelbar handling
Protestene har ført til at Statsforvalteren nå blir bedt om å reversere dispensasjonen og gjennomføre en uavhengig miljøvurdering før videre planarbeid. Mange mener at saken kan ende opp som rettspraksis, og viser til tidligere eksempler der kommuner har blitt stanset på grunn av miljølovbrudd.
Martin Lyngdal, en av de fremste motstemmene, oppsummerer situasjonen slik:
– Statsforvalteren bør tilbakekalle dispensasjonen umiddelbart, gjennomføre en uavhengig miljøvurdering og stanse alle planleggingsprosesser inntil saken er grundig vurdert, opplyser Martin Lyngdal i sin protest skrevet til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Fremtiden for Lyngenfjorden henger i en tynn tråd
Mange opplever at dispensasjonen setter hele fjordsystemets fremtid på spill. Dersom ikke miljøkravene vinner fram over kortsiktige inntekter, frykter både fiskere og miljøengasjerte at tapet vil være uopprettelig.
Mange mener at dette er siste sjanse til å redde et av Nord-Norges mest verdifulle fjordøkosystemer. Nå venter man spent på om Statsforvalteren vil gripe inn for å sikre vern av truede arter og et levende havmiljø





