Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Ulvehvalpenes far var en genetisk verdifull ulv ble skutt tidligere i år. Nå har avkommet i Sverige blitt født. Det gir håp på vernesiden både i Sverige og Norge, men hvor lenge får ulvehvalpene leve?
To ulvevalper er født i Söderåsen-reviret i Skåne, og deres far, G93-23, skapte overskrifter tidligere i år da han ble skutt etter omfattende konflikter med husdyrholdere. Ulvevalpene representerer et unikt tilskudd til ulvestammen, men samtidig vekker deres opphav nye spørsmål om forvaltning og genetisk mangfold. Det skriver svenske Aftonposten og Jakt & Jägare, som blant annet baserer seg på en pressemelding fra Länsstyrelsen i Skåne. Dette har ikke skjedd på hundre år.
Jaktet etter omfattende angrep
Ulvehannen G93-23, som var første generasjons avkom etter en innvandret ulv fra Finland/Russland, ble en av de mest omdiskuterte rovdyrene i Sør-Sverige i vinter. I løpet av et halvt år sto han bak over 20 angrep på husdyr i flere sørlige fylker, inkludert Kalmar, Kronoberg og Skåne. Ulven har også vært i Norge, og gikk er under navnet Settenulven (G93-23).
Til tross for flere vedtak om jakt i Svergie, ble jakten stoppet gjentatte ganger etter klager. Først i april ble han til slutt skutt i Söderåsen-reviret, der han hadde etablert seg etter en lang vandring.
Hva gjør ulvevalpene spesielle?
Valpene, som er født av hunnen i Söderåsen-reviret, er ikke offisielt klassifisert som genetisk verdifulle av Naturvårdsverket, da denne statusen kun tildeles ulver fra Finland/Russland eller deres første generasjons avkom. Likevel mener eksperter at valpene har en viktig rolle i ulvestammen.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
– Med tanke på at Sverige har få avkom etter innvandrede ulver, er valpene i Söderåsen i praksis svært verdifulle, spesielt nå som referanseverdien for ulv skal reduseres, forklarer vilthandler David Börjesson fra Länsstyrelsen i Skåne i en pressemelding.
Debatten om ulveforvaltning fortsetter
Spørsmålet om hvor stor ulvestammen bør være i Sverige, og hvordan den skal forvaltes, er stadig et tema som skaper sterke meninger. Ifølge Börjesson er det nødvendig med en større ulvestamme for å motvirke innavl, med mindre flere ulver får innvandre fra andre land.
– Hvis flere ulver vandrer inn, kan man klare seg med færre ulver totalt sett, sier Börjesson til Jakt og Jägare.
Ulvevalpenes fødsel på Söderåsen gir ny innsikt i rovdyrforvaltningen, men det gjenstår å se hvordan de vil påvirke den svenske ulvebestanden på lang sikt.
Pressemeldingen
Dette er pressemeldingen fra svenske myndigheter, oversatt til norsk:
Valper av genetisk verdifull ulv i skånsk revir
I reviret Söderåsen er det født valper av den genetisk verdifulle ulven som ble skutt under lisensjakt i Skåne tidligere i vår. Dette bekreftes av en DNA-analyse av en avføringsprøve. Länsstyrelsen Skåne har dokumentert minst to ulvevalper ved hjelp av viltkameraer.
Den genetisk verdifulle ulven, G93-23, var en førstegenerasjons avkomling av en innvandret ulv fra Finland-Russland. Den ble klassifisert som genetisk verdifull for den svenske ulvebestanden, som sliter med innavlsproblemer. Ulvehannen utviste imidlertid et ekstremt problematisk atferdsmønster, med rundt 20 angrep på husdyr i Sør-Sverige. I april ble den skutt i Söderåsen etter et vedtak om lisensjakt.
– DNA-analysen viser at valpene har tispen i reviret Söderåsen som mor og G93-23 som far. Dette bekrefter teorien vi har hatt: at G93-23, etter en lang vandring med mange angrep i Sør-Sverige, slo seg ned i reviret Söderåsen, forklarer viltforvalter David Börjesson.
Han sier at de nye valpene formelt sett ikke klassifiseres som genetisk verdifulle av Naturvårdsverket. Kun innvandrende ulver og deres direkte avkom regnes som dette.
– Men med tanke på at Sverige har relativt få avkom etter innvandrende ulver, er valpene i Söderåsen i praksis svært verdifulle – spesielt nå når referanseverdien for antall ulver skal senkes. Genetisk sett trenger Sverige en større ulvebestand jo mer innavlet den er. Omvendt kan vi klare oss med færre ulver dersom flere vandrer inn utenfra, sier David Börjesson.
Hva betyr dette for eventuelle fremtidige beslutninger om lisensjakt?
– Det er et hypotetisk spørsmål. Det vil sannsynligvis bli en sak for forvaltningsdomstolen, avslutter han.
