Bli abonnent og les videre!
Onsdag 4. september klaget Noah på avslaget organisasjonen fikk når det gjelder søknaden om overføring av servalen til et reservat i Afrika, framfor avliving i Norge.
En privatperson utenfor Bergen mistet kontrollen på sin tamme serval i sommer, som viste seg å være ulovlig innført til Norge, fra Russland. Etter at media omtalte saken, har Miljødirektoratet besluttet at den ikke kan utføres til et vernereservat i Afrika. Dette har nå Noah klaget pp.
Vi gjengir her klagen i sin helhet:
«Til
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim
Fra
NOAH – for dyrs rettigheter
Dronningens gate 13
0152 Oslo
Deres ref.nr: 2023/7029 04.09.2023
Klage på avslag på søknad om utførselstillatelse til overføring av serval til sanctuary i Sør-Afrika
NOAH – for dyrs rettigheter vil med dette klage på Miljødirektoratets avslag på søknad om CITES utførselstillatelse til reservatet xxxx i Sør-Afrika, for ulovlig innført serval, datert 30.08.2023 (ref.nr. 2023/7029). Samtidig vil NOAH fremme denne henvendelsen som en begjæring om å tillate omplassering og transport av servalen til reservatet xxxx i Sør-Afrika, i samsvar med artikkel VIII fjerde ledd i Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES-konvensjonen).
NOAH vil, for det første bemerke, at vi søkte 04.07.23 om tillatelse til å utføre og overføre ansvaret for den ulovlig importerte servalen Niño til xxxx i Sør-Afrika etter et digitalt møte den 3. juli med Miljødirektoratets representanter, og fulgte opp søknaden med tilleggsopplysninger den 19.07.23 etter en telefonsamtale med Miljødirektoratet samme dag. NOAH ble bedt i e-post av 27.07.2023 fra Knut Morgen Vangen i Miljødirektoratet om å sende inn en formell søknad om utførselstillatelse gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Dette gjorde vi 27.07.2023. I lys av Miljødirektoratets veiledning er vi overrasket at NOAH har nå fått et avslag på søknaden pga. at det er et vilkår for å gi utførselstillatelse at eksemplaret er lovlig ervervet, noe som ikke er oppfylt, jf. § 5 tredje ledd i CITES-forskriften. Det var kjent for Miljødirektoratet hele tiden at servalen har vært innført uten nødvendige tillatelser og at hold av dette dyret som kjæledyr var ulovlig. Som Miljødirektoratet selv påpeker i sitt vedtak om avslag, er vilt som er innført ulovlig, eller holdes ulovlig i fangenskap, Viltfondets eiendom, jf. viltloven § 48.
For NOAH har formålet med å ha møter med Miljødirektoratet, hele tiden vært å finne ut hvordan det rettslig er mulig å ordne en overførsel av et dyr som eies av Viltfondet, til et reservat i et annet land. Det har aldri vært et ønske for NOAH eller for xxxx om å engasjere i handel med dette dyret. Tvert imot er begge organisasjoner prinsipielt imot handel med ville dyr, og har gjort dette klart overfor Miljødirektoratet. At Miljødirektoratet har behandlet søknaden vår som en vanlig søknad om utførselstillatelse, med henvisning til tilsvarende bestemmelser i CITES-forskriften, kommer dermed som en overraskelse, og er svært forvirrende. Den eneste grunn til at NOAH gjorde bruk av nevnte skjema, etter å ha hatt møter for å bli veiledet i fremgangsmåte i saken, og deretter fulgt slik veiledning, er at Miljødirektoratet skrev til oss at de ønsket henvendelsen denne veien.
Når et vilt dyr er innført til Norge ulovlig, og vil bli inndratt av myndighetene og før øvrig anses som Viltfondets eiendom, er det etter NOAHs oppfatning ikke mulig å behandle saken etter § 5 i CITES-forskriften. Man må da behandle saken i samsvar med artikkel VIII fjerde ledd i CITES-konvensjonen. Denne bestemmelsen lyder følgende:
4. Where a living specimen is confiscated as a result of measures referred to in paragraph 1 of this Article:
(a) the specimen shall be entrusted to a Management Authority of the State of confiscation;
(b) the Management Authority shall, after consultation with the State of export, return the specimen to that State at the expense of that State, or to a rescue centre or such other place as the Management Authority deems appropriate and consistent with the purposes of the present Convention; and
(c) the Management Authority may obtain the advice of a Scientific Authority, or may, whenever it considers it desirable, consult the Secretariat in order to facilitate the decision under sub-paragraph (b) of this paragraph, including the choice of a rescue centre or other place.
Slik retur hvor individet av truede arter som kommer under regulering av CITES-konvensjonen og som er inndratt som følge av ulovlig innførsel eller besittelse, kan tillates uten hensyn til vilkårene for utførsel i § 5 tredje ledd i CITES-forskriften. Miljødirektoratet henviser selv i denne sammenheng til CITES-forskriften § 29 tredje ledd som sier at før avliving av inndratte eksemplarer på CITES liste A, skal Miljødirektoratet vurdere muligheten for omplassering av individet eller retur til utførselsstaten. Miljødirektoratet påpeker at dette er begrunnet i at liste A omfatter svært utrydningstruede arter, hvor ulovlig innførte individ ved retur kan bidra til å styrke artens mulighet for overlevelse og at det gjelder ingen tilsvarende regel for liste B-individer.
Imidlertid gjelder det heller ingen presumpsjon fra CITES om at liste-B-individer ikke skal kunne behandles på samme måte, tvert imot. Men utgangspunkt i at serval står på liste B i CITES-forskriften, vil NOAH be om at Miljødirektoratet tar en vurdering av muligheten for omplassering av den konkrete servalen i et reservat i Sør-Afrika. Artikkel VIII i CITES-konvensjonen som regulerer retur til utførselsstat eller “rescue centre or such other place as the Management Authority deems appropriate and consistent with the purposes of the present Convention» av inndratte individer nevner i denne sammenheng ikke kun Appendix I arter (som tilsvarer arter på liste A i CITES-forskriften). Formuleringen i CITES-forskriften § 29 tredje ledd gjør at Miljødirektoratet har en forpliktelse til å («skal») vurdere muligheten for omplassering av individet eller retur til utførselsstaten for liste A-arter. Men dette utelukker ikke at Miljødirektoratet kan ta denne vurderingen også for Appendix I arter (som tilsvarer arter på liste B i CITES-forskriften). Som sagt, det finnes ikke noen slik begrensning i CITES-konvensjonen.
Miljødirektoratets begrunner en slik innsnevring av CITES-konvensjonens intensjoner med at «liste A omfatter svært utrydningstruede arter, hvor ulovlig innførte individ ved retur kan bidra til å styrke artens mulighet for overlevelse». NOAH antar at dette først og fremst gir uttrykk for en avveining av fordeler og kostnader knyttet til retur ovenfor avliving. I det tilfellet har NOAH hele tiden gjort gjeldende at servalens overføring til redningssenter i Sør-Afrika ikke vil innebære noen kostnader for staten og at disse skal bæres av NOAH og senteret. En overføring av servalen til Sør-Afrika vil dermed være mer kostnadseffektivt enn avliving for staten. I denne saken står man derfor i en unik situasjon; NOAH er villig til å ta kostnaden med transporten og xxxx har mulighet til å tilby et passende levested. Det står en ledig innhegning klar og venter på servalen Niño, som følge av at en løve døde av alderdom hos xxxx nylig. Dette er en mulighet som ikke står klar for alle konfiskerte ulovlige dyr – men som man nå har i akkurat denne saken.
NOAH vil påpeke at ved siden av bevaring av arter utgjør dyrevelferd et annet sentralt hensyn i CITES-konvensjonen. Kontraherende parter har utarbeidet detaljerte retningslinjer for håndtering av inndratte levende dyr som tilhører arter i alle konvensjonens vedlegg. Resolusjon Conf.9.11 «Disposal of Confiscated Live Animals of Species Included in the Appendices” hvor det gis retningslinjer («decision tree») hvordan man i praksis bestemmer over situasjoner som den vi står overfor nå. Det kommer tydelig frem der at avliving bør være den siste utvei og at andre alternativer må vurderes før avliving blir vedtatt. I lys av denne Resolusjonen kunne man påstå at norske myndigheter unnlater å impletentere CITES-konvensjonen på en lojal måte dersom de unnlater å vurdere andre alternativer enn avliving, spesielt i en situasjon hvor alternativene ikke innebærer noen betydelige kostnader for staten, men tvert imot er mer kostnadseffektive.
NOAH mener at det heller ikke finnes noen andre betraktninger som gjør at servalen bør avlives. Ved å tillate overføringen av servalen til et passende sanctuary, mener NOAH at man kan øke bevisstheten rundt problemet med ulovlig import av eksotiske dyrearter, og samtidig bidra til en positiv og konstruktiv dialog om dyrevelferd. NOAH og xxxx jobber begge på sitt vis med å få slutt på ulovlig dyrehandel, og vi ser på denne saken som en god mulighet for å vise hvor problematisk slik handel er og hva dyrene egentlig trenger. Det er uten tvil viktig å fremme en dialog om ulovlig handel, og informere befolkningen om konsekvensene ved å støtte denne typen oppdrett og handel. Medieoppmerksomheten rundt at servalen får et nytt og naturlig hjem, vil kunne gi en merverdi for denne bevisstheten, istedenfor at fokus blir historien om at et dyr blir avlivet av myndighetene. Organisasjonene minner også om dyrevernlovens premiss om at dyr har egenverdi, og at denne egenverdien tilsier at man åpner for å kunne redde dyr i de situasjonene det faktisk er mulig. Niño vil bli et symbol på bevisstgjøring og endring. Gjentatte avlivinger av konfiskerte dyr over flere tiår har etter NOAHs skjønn ikke hatt en god signaleffekt.
Å velge utførsel til et sanctuary istedenfor avliving når dette er mulig, vil være i tråd med prinsipper i annet lovverk som regulerer avliving av dyr opp mot alternativer (hundeloven § 18[1], dyrevelferdsloven § 32[2]). Prinsippet om at avliving av dyr ivaretatt av myndighetene, ikke er førstevalget dersom en annen løsning finnes, er etablert forvaltningspraksis og bygger nettopp på prinsippet om egenverdi nedfelt i dyrevelferdsloven. Det vil også være i tråd med tidligere praksis.
NOAH ber om at Miljødirektoratet foretar en vurdering av muligheten til å omplassere servalen til sanctuary xxxx i Sør-Afrika. Vi ber samtidig avklaringer rundt den rettslige siden av å få servalen omplassert til sanctuary xxxx i Sør-Afrika. Dersom det er nødvendig at servalen blir inndratt for et midlertidig opphold i karantene før omplassering, kan NOAH bidra med å finne en passende karanteneplass. Vi henviser til vårt brev av 04.07.23 hvor vi har opplyst at NOAH har vært i kontakt med Kristiansand Dyrepark, ved veterinær Rolf-Arne Ølberg, som har bekreftet at de er i stand til å stille med en midlertidig karanteneplass på 75 kvm. Vi har også blitt kontaktet av en mindre dyrehage som vil bidra med karanteneplass.
Som vi har opplyst i vårt brev til Miljødirektoratet av 19.07.23, har belgiske myndigheter utstedt 22.04.2023 eksporttillatelse for eksport av fire servaler fra Belgia til xxxx hvor man sto ovenfor akkurat samme situasjon med ulovlig importerte servaler som ble eksportert til samme reservat som i denne saken. Her var også opprinnelsen til dyrene ukjent og dyrene var konfiskerte. Som vist ovenfor, er det i tråd med CITES retningslinjer at konfiskerte dyr fra ulovlig handel nettopp plasseres på passende sanctuary. I denne saken vil xxxx besørge CITES importtillatelse, og være behjelpelig med andre nødvendige tillatelser om det er ønskelig.
NOAH ber om en revurdering av vårt tilbud/søknad om omplassering, og at dette innvilges/imøtekommes. Samtidig ber vi om avklaring på juridiske forhold: NOAH ber om en avklaring på hvorvidt Miljødirektoratet mener de ikke har lovhjemmel til omplassering av B-arter etter CITES-forskriften § 29? NOAH ber videre om en avklaring om hvorvidt Miljødirektoratet ser ulikt på hjemmel for omplassering til utenlandsk institusjon og en eventuell norsk institusjon? NOAH mener som sagt at det ikke medfører riktighet at § 29 begrenser hjemmel ift B-arter, og at plikten overfor A-arter, samt CITES-konvensjonen i seg selv, også medfører en vurderingsmulighet for realistisk omplassering for B-arter.»
