Regjeringen vil samle Natursats, Klimasats og støtte til klimatilpasning i én ordning. Men bak forenklingen ligger et dokumentert kutt: Natursats reduseres med 35 millioner kroner før midlene flyttes over.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å opprette én felles tilskuddsordning for klima, natur og klimatilpasning. Klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) framhever større frihet for kommunene og enklere søknader. I regjeringens nyhetssak står det at ordningen får «et samlet budsjett på 133 kroner». Det er en feil: Selve budsjettproposisjonen viser en foreslått bevilgning på 132,9 millioner kroner.
Kutter 35 millioner fra Natursats
Budsjettdokumentene viser samtidig at sammenslåingen ikke bare er en administrativ omlegging. Før Natursats-midlene flyttes inn i den nye ordningen, blir ordningen redusert med 35 millioner kroner. Departementet omtaler dette uttrykkelig som et «innsparingstiltak for å finansiere tiltak i 2027-budsjettet».
Etter kuttet flyttes 114 millioner kroner, inkludert prisjustering, fra Natursats til den nye fellesordningen. Det betyr også at pengene ikke lenger ligger i en egen tilskuddsordning som utelukkende skal brukes til natur.
Den gamle Natursats-posten får riktignok 30 millioner kroner i 2027, men disse pengene skal ikke gå til nye prosjekter. De skal dekke allerede inngåtte tilsagn som ennå ikke er utbetalt.
Naturen må konkurrere med klimatiltak
Den nye ordningen får navnet «Tilskudd til klima- og natursatsprogrammer». Kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre skal kunne søke om støtte til programmer innen klima, klimatilpasning og natur.
Budsjettreglene viser imidlertid at et program ikke trenger å dekke alle tre områdene. Det er tilstrekkelig at programmet bidrar til minst ett av formålene: å redusere klimagassutslipp, ivareta naturmangfold eller gjøre lokalsamfunn og økosystemer mer robuste mot klimaendringer.
Dermed er det heller ikke satt av en bestemt del av de 132,9 millionene som skal gå til natur. Natursats, som tidligere var en egen øremerket ordning, går inn i en felles pott der naturtiltak skal vurderes sammen med klima- og klimatilpasningstiltak.
Klimasats forsvinner som egen ordning
Også Klimasats og den separate ordningen for klimatilpasning avvikles som selvstendige søknadsordninger. Fra 2027 skal det ikke gis nye tilsagn til disse gjennom den gamle budsjettposten.
Det står fortsatt 188,5 millioner kroner på denne posten i statsbudsjettet for 2027. Men 173,5 millioner av disse skal brukes til å betale ut tidligere gitte tilsagn gjennom Klimasats. Ytterligere 15 millioner kroner gjelder tiltak for sirkulær økonomi.
Den nye fellesordningen får samtidig en tilsagnsfullmakt på 100 millioner kroner utover årets bevilgning. Det skal gjøre det mulig å støtte programmer som går over inntil tre år.
Regjeringens eget utvalg advarte mot sammenslåing
Sammenslåingen skjer til tross for at Ekspertutvalget om klimatilpasning tidligere i 2026 anbefalte regjeringen å gjøre det motsatte.
I rapporten «Norge i hardt vær» anbefalte utvalget uttrykkelig at Natursats, Klimasats og tilskuddet til klimatilpasning ikke skulle slås sammen til én tilskuddsordning.
Utvalget viste blant annet til at utslippsreduksjoner og klimatilpasning skal løse forskjellige problemer og virker over ulike tidshorisonter. Klimatilpasning skal møte konsekvensene av klimaendringer som allerede skjer, mens utslippskutt først og fremst skal redusere framtidige klimaendringer. Utvalget advarte mot en innretning som kan gi inntrykk av at innsats på ett område kan erstatte innsats på et annet.
Stor etterspørsel etter naturmidler
Tallene i budsjettproposisjonen viser samtidig stor interesse for de eksisterende ordningene. Bare Natursats mottok 326 søknader på til sammen 132,2 millioner kroner i 2025. Det ble gitt støtte til 247 søknader, med til sammen 108,8 millioner kroner.
Klimasats mottok samme år 223 søknader med et samlet søknadsbeløp på 299 millioner kroner. Miljødirektoratet fordelte 111,1 millioner kroner til 110 prosjekter, mens 113 søknader fikk avslag.
Til klimatilpasning kom det 34 søknader på til sammen 17,9 millioner kroner. Bare 14 prosjekter fikk støtte, med til sammen 6,4 millioner kroner. Blant tiltakene var arbeid med flom, overvann, varmeøyer og naturbaserte løsninger.
Regjeringen mener kommunene vet best
Aasland begrunner endringen med at kommunene kjenner de lokale utfordringene bedre enn staten, og at programfinansiering skal gi mindre detaljstyring og gjøre det mulig å arbeide langsiktig i stedet for å søke penger til enkeltprosjekter.
Den nye modellen innebærer dermed både en reell forenkling og større lokal frihet. Men statsbudsjettet viser samtidig at Natursats blir redusert før sammenslåingen, og at naturmidlene som blir igjen ikke lenger er garantert å gå til naturtiltak alene.