Så lenge det er tamrein, vil ulven bli skutt

Er det noe håp for at ulven skal få spredd seg med naturlige bestander i Finnmark og resten av Nord-Norge? Eller vil nye individer som kommer fra den finsk-russiske bestanden ustanselig bli drept med en gang den krysser landegrensene.

I en artikkel signert Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sier Egil Kalliainen, leder i Reinbeitedistrikt 5 A i Sør-Varanger i Finnmark, følgende: 

«Vi må ofre vårt inntektsgrunnlag for å fôre på rovdyr, og det verste er at inntektsgrunnlaget blir brukt mot oss av departementer og domstoler i saker om erstatning for tapt beiteland». Saken deres kan du lese på rovdyr.org, nettsiden til organisasjonen.

I Nord-Norge, som inkluderer fylkene Finnmark, Troms og Nordland, utgjør en betydelig del av Norges tamreinbestand. I 2023 ble det rapportert at det var omtrent 215.000 tamrein i hele Norge, hvorav nesten 150.000 befinner seg i Finnmark alene. Dette gjør Finnmark til det største området for reindrift i Norge. Reindriften i Troms og Nordland utgjør også en viktig del av næringen. Tamrein er restene etter det som var villrein i nord tidligere tider.

Genetisk viktig ulv

Nå blir det meldt om genetisk viktige ulver som kommer over norskegrensen fra den finsk-russiske ulvebestanden. Et nesten 40 mann stort jaktlag står nå klar for å skyte minst én av disse ulvene. Men hvilken rolle har reindrifta, og hva er dens påvirkning av nordnorsk natur?

Påvirkning på vegetasjon

Forskning viser at tamrein har en betydelig påvirkning på naturen de lever i, spesielt i arktiske og subarktiske områder. Her er noen av de viktigste funnene:

• Reduksjon av buskvekst: Reingjeting kan redusere spredningen av trær og høye busker i tundraen. Dette skjer fordi reinene beiter ned vegetasjonen, noe som kan hindre buskvekst og opprettholde åpne tundralandskap.
• Effekter på næringssyklus: Reingjeting påvirker også næringssyklusen i økosystemet. Gjennom beiting og tråkk bidrar reinene til å øke nitrogeninnholdet i jorda, noe som kan påvirke plantenes vekst og sammensetning.

Økosystemingeniører

Rein fungerer som økosystemingeniører ved å forme strukturen og prosessene i økosystemene de lever i. Dette inkluderer endringer i vegetasjonssammensetning og påvirkning på primærproduktivitet. Reinbeiting kan også bidra til å forhindre at tundraen blir overtatt av høyere vegetasjon som busker og trær, en prosess kjent som «shrubification».

Klimaendringer og tilpasning

Reins påvirkning på vegetasjonen kan også spille en rolle i hvordan tundraen reagerer på klimaendringer. For eksempel kan strategisk reindrift bidra til å opprettholde åpne landskap til tross for varmere klima, ved å motvirke buskvekst.

Langsiktige effekter

Langsiktige studier har vist at reinbeiting kan føre til betydelige endringer i vegetasjonsmønstre over tid. Dette inkluderer endringer i artssammensetning og potensielt en reduksjon av lavdekte områder som er viktige for vinterbeiting.

Forskning om overbeiting av tamrein i Nord-Norge viser at dette er et komplekst problem som påvirker både økosystemene og reindriften. Flere studier har dokumentert hvordan overbeiting kan føre til betydelig skade på vegetasjon og jord, særlig i områder som Finnmark.

Effekter av overbeiting

Vegetasjon og jordforringelse: Overbeiting av rein har ført til betydelig forringelse av vegetasjon og jord i Finnmark. Studier har vist at beite langs gjerder og i åpne landskap kan føre til at mer enn halvparten av jorda blir utsatt for tråkk og værpåvirkning, noe som resulterer i erosjon og tap av vegetasjonsdekke[8]. Dette har også ført til en dramatisk reduksjon i lavheier, som er viktige vinterbeiter for reinen.

Økologiske jonsekvenser: Overbeiting kan også påvirke den økologiske balansen ved å redusere mangfoldet av plantearter og endre sammensetningen av vegetasjonen. Dette kan igjen påvirke næringstilgangen for reinflokkene, noe som kan føre til redusert kroppsvekt, høyere dødelighet og lavere reproduksjon.

Årsaker til overbeiting

Klimaendringer: Klimaendringer spiller en betydelig rolle ved å påvirke tilgjengeligheten av beiteområder. Varmere vintre medfører ofte islagte snødekker som gjør det vanskelig for reinen å nå beiteplantene under snøen. Dette kan tvinge reineiere til å fôre dyrene, noe som igjen kan øke stressnivået blant dyrene.

Menneskelig Aktivitet: Utvikling av infrastruktur som veier, jernbaner, vindkraftverk og gruvedrift har fragmentert beitelandskapet og redusert tilgjengeligheten av tradisjonelle beiteområder. Dette har ført til at reindriften må konsentreres i mindre områder, noe som øker presset på disse områdene.

Ikke økonomisk bærekraftig

Reindrift i Norge, spesielt den samiske reindriften, har lenge vært ansett som økonomisk utfordrende og ulønnsom uten betydelig statlig støtte. Her er noen av hovedpunktene som belyser denne situasjonen:

• Avhengighet av statsstøtte: Reindriften i Norge mottar betydelig statlig støtte for å kunne opprettholde driften. For eksempel, i 2022 var produksjonsinntektene for næringen 229 millioner kroner, mens kostnadene var 318,5 millioner kroner, noe som resulterte i et underskudd på nesten 90 millioner kroner før subsidier. Dette illustrerer at reindriften ikke klarer å dekke sine egne kostnader uten ekstern finansiering.
• Lav produktivitet og inntekt: Samisk reindrift har lavere produktivitet og inntekt sammenlignet med norsk reindrift. For eksempel, i 2020 produserte den samiske reindriften 1,16 tonn reinkjøtt per årsverk, mens norsk reindrift produserte 9,75 tonn per årsverk. Dette resulterer i lavere inntekter for de samiske reindriftsutøverne.
• Høyere erstatninger og tilskudd: Den samiske reindriften mottar høyere erstatninger for tap av rein til rovvilt og har større statstilskudd per kilo produsert reinkjøtt enn norsk reindrift. I 2020 var erstatningene for rovdyrtap i den samiske reindriften på 92,22 kr/kg reinkjøtt, mens det tilsvarende tallet for norsk reindrift var 2,93 kr/kg.

Kulturelle og juridiske aspekter

• Kulturell betydning: Reindrift er en viktig del av samisk kultur og identitet. Høyesterett har anerkjent dette ved å vurdere reindrift som en form for vernet kulturutøvelse. Dette betyr at økonomien i næringen er relevant når man vurderer om det foreligger krenkelser av urfolks rettigheter.
• Konflikter med andre næringer: Reindriften står ofte i konflikt med andre næringer som vindkraftutbygging. På Fosen-halvøya har dette ført til juridiske tvister hvor Høyesterett har funnet at urfolkets rettigheter ble krenket ved konsesjon til vindkraftanlegg.

Fremtidsutsikter

Til tross for de økonomiske utfordringene, ser regjeringen potensial for økt verdiskaping i reindriftsnæringen og har mål om å utvikle den til å være økonomisk bærekraftig. Dette vil imidlertid kreve betydelige endringer og tiltak for å øke produktiviteten og redusere avhengigheten av statlige subsidier.

Sett fra ulvens perspektiv vil myndighetene forsette å drepe ulv i Finnmark spesielt, men også i Nord-Norge generelt. Av hensyn til reindrifta. Det har lenge vært prøvd mange ulike tiltak for å redusere konflikten, men mange vil hevde at det mangler vilje i næringa til å gjøre endringer i drifta slik at ulven kan leve naturlig i Nord-Norge. Inntil noen politikere tar tak i saken, vil skyting av ulv i Finnmark fortsette som en ubegrunnet nødvendighet.

Underernæring og beiteproblemer

Samisk tamreindrift står dessuten overfor flere kritiske utfordringer når det gjelder dyrevelferd. Her er noen av de mest fremtredende problemene:

• Overbeiting: I Finnmark har reintallet i mange år vært for høyt i forhold til tilgjengelige beiteressurser, spesielt på høst- og vinterbeitene. Dette har ført til nedslitt lavvegetasjon, noe som igjen fører til underernæring blant reinen.
• Vinterforhold: Ugunstige is- og snøforhold om vinteren kan gjøre det vanskelig for reinen å få tilgang til mat, noe som resulterer i sult og høy dødelighet. Det er rapportert om titusenvis av rein som har sultet i hjel i enkelte vintre.

Stress og håndtering

• Stress ved inndriving og transport: Reinen opplever betydelig stress under inndriving, transport og håndtering. Dette er delvis fordi reinen ikke er tam på samme måte som andre husdyr, men lever fritt på utmarksbeite.
• Transportmetoder: Bruk av motoriserte kjøretøy for å transportere rein, ofte med sammenbundne bein, kan være stressende og skadelig for dyrene.

Rovdyrtap

• Rovdyrangrep: Fredede rovdyr forårsaker store årlige tap av rein. Dette utgjør en betydelig utfordring for reindriften, da tapene i noen områder er så store at de truer næringens eksistens, ifølge Sametinget.

Lovgivning og forvaltning

• Manglende tilsyn: Det er et mer begrenset tilsyn med tamrein enn med andre husdyrproduksjoner, noe som kan føre til at skader, sykdommer og rovdyrangrep ikke oppdages i tide. Det finnes mange eksempler på at tamrein lider.
• ID-merking: Det har vært forsinkelser i implementeringen av obligatorisk ID-merking av tamrein, noe som kunne ha forbedret oversikten over dyrene og bidratt til bedre dyrevelferd.

Disse utfordringene viser at det er behov for bedre forvaltning og tiltak for å sikre dyrevelferden i samisk tamreindrift. Dette inkluderer blant annet bedre balanse mellom reintall og beiteressurser, samt forbedrede metoder for håndtering og transport av rein.